Saturday, January 19, 2008

TIFF, fredag



Jeg sitter på Fokus kino og lytter til en debatt. Det er den nordnorske identiteten og kunstneres ståsted og veivalg som diskuteres nok en gang.

Unge filmskapere i denne landsdelen er ferdig med med de kollektive fortellingene om Nord Norge. Hva disse fortellingene dreier seg om, hvem som har skapt dem, og hva som holder liv i dem, er noe uklart. Begrepet identitet blir også vagt og uhåndgripelig i debattsammenhengen. Det som virker mest klart, er at det nå er de universelle historiene som skal fortelles. Den nye nordnorske kunstneren er urban og kosmopolitisk. Hans ( eller hennes) fortelling bærer ikke preg av natur, primærnæringer osv. osv

Jeg har selv vært skitlei av det jeg har oppfattet som kollektive fortellinger, for det er ingen tvil om at de både har eksistert og eksisterer. Men jeg blir noe betenkt der jeg sitter. Jeg begynner å lure på om man er på vei inn i nye fortellinger som er minst like trange og klamme som de man så gjerne vil forlate.
Drevet av en provinsiell redsel for å være provinsiell?

13 comments:

a9ta said...

Det individuelle har jo nødvendigvis utspring i det kollektive, vice versa, om man ikke er vokst opp i en boble. Den individuelle fortellingen preges av ens erfaringer og da er det jo ikke likegyldig hvor man har vokst opp. Jeg forstår ikke behovet for å absolutt ta avstand fra den nordnorske historien. Kanskje de unge som er oppvokst i større byer som Tromsø ikke kjenner seg igjen i kystkulturen, men er man oppvokst i en liten bygd så er fisken, båtene og naustene og alt det der en omfattende og påtrengende del av ens oppvekstmiljø.

F. Summervold said...

Spørsmålet er hvem som er fortellerstemmen i den nye. Dersom den har overskrifta "nordområdene", er det opplagt ikke forfatteren, ikke filmskaperen, ikke kunstneren, men folk fra næringslivet, tenketanker og pensjonerte politikere i ol-komitè.

Nei, vi skal ikke være historielause. Vi skal erkjenne at vi for få generasjoner sida var fiskarbønder, og vi skal vite hvorfor vi ikke er det i dag. Likevel tror jeg kunsten blir mindre farlig dersom vi blir stående ved en ´her høre vi t´-retorikk av typen hammar eller ikke. ´Ens eget oppvekstmiljø´ er jo der stort sett bare som et minne om noe besteforeldrene vår holdt på med før de blei pensjonerte og etterhvert havna på eldrehjem i byen åkke som. Da heller gå inn i det som står på spill i dag. Om vi ikke vet hva det er, så la det bli første oppgave: gå inn og se etter.

a9ta said...

Jeg vil håpe at det er rom for mer enn én fortellerstemme og fra ulike aktører. Når man har flyttet litt rundt så ser man jo også at den nordnorske mentaliteten etc. ikke skiller seg særdeles fra mentaliteter andre steder her til lands. Men jeg ser jo på langdistanse at det synes å vokse en slags stolthet i nord over å "være noe" når til eksempel Gahr Støre lirer av seg noen fjonge ord. Det er akkurat som det er en slags strøming for at Nordnorge skal være et oljetekniskmiljøvernmekka hvor det blir uhyre viktig å være urban og verdensborger. Og fiskerinæringa er nå ikke helt død, men fremdeles Norges nest største eksportnæring.

a9ta said...

Men beklager Irene for lange usammenhengende avhandlinger på bloggen din!

irelars said...

Helt utmerket at dette ble en liten debatt-tråd!

Jeg kommer tilbake etterhvert selv også.

Irene

F. Summervold said...

Som et apropos til det vi er inne på her, kan kanskje denne linken være av interesse. De fordomsfulle innleggene i kommentarfeltet skulle tyde på at vi har en jobb fremfor oss.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/01/24/524799.html#comments_container

irelars said...

Behøver man å bry seg så mye om fordommene?

----

Ellers er jeg er helt enig i at film, litteratur osv. bør gå inn å se på hva som står på spill i dag.

Poenget er at jeg håper og tror at denne landsdelen ikke består av bare to typer kunstnere, slik man kunne få inntrykk av i den nevnte debatten. Der virket det som om man MÅTTE høre til i en av følgende kategorier:

A: Den nostalgiske og romantiske, som helst lager kunst om "sjarken og støa". ("Fortellinger om nordområdene" kunne egentlig også plasseres her.)

B: Den urbane og progressive som ikke vil vedkjenne seg noe som helst som har med historia å gjøre.
(Til nød kunne den brukes ironisk.)

Man får da håpe og tro at bildet er mer nyansert, ellers så er jo dette en dødskjedelig landsdel. Har heller ingen tro på at verken film, litteratur eller annen kunst blir spesielt farlig om vi alle skal prøve å presse oss inn i ( eller presse hverandre inn i) samme bås.

Uansett hva slags bås det nå måtte være.

a9ta said...

Apropos debatten i DB, jeg kommenterte selv på påstanden om at det ikke er et litterært miljø i Tromsø og at Nordnorsk forfatterlag består av folk som skriver nordlands anekdoter og utgir på eget forlag. Tromsø har jo et bredt og inkluderende litterært miljø, iallfall opplevde jeg det slik.
Jeg vet for øvrig lite litteratur, film og musikk som er særpreget nordnorsk. Det er synd at enhver diskusjon som innbefatter ordet Nordnorge blir en usaklig nordlending-søring debatt hvor alle myter straks påberopes og nordlendingene slår over på dialekt.
De eneste skjønnlitterære bøkene jeg kommer på i farta som er lagt til kysten og det tradisjonelle, nærmere bestemt Tysfjord, er bøkene til Frank A. Jenssen. Og hva er galt med det? Det er gode bøker. Det er viktig at litteraturen ivaretar alle områder. Den siste viking av Johan Bojer er en av mine store leseropplevelser. Det er min historie, det handler om min slekt, hvor jeg tilhører første generasjon i slektslinja som ikke er fiskere. Kall det gjerne banalt. Jeg synes om Hanne Ørstavik at hver enkelt må få lov til å definere hva som er viktig. For øvrig misliker jeg svette hetter som nordnorsk litteratur, kvinnelitteratur, osv. Det meste av norsk/skandinavisk litteratur likner på hverandre, selvfølgelig, i og med at vi deler en rekke erfaringer som vi skriver ut fra. Det er vel ingenting galt med det.

irelars said...

Ja, jeg opplever også det litterære miljøet i Tromsø som bredt og inkluderende. Håper det fortsetter å være slik.

Også håper jeg hammaren hannes Edvard heretter kan få lov å ligge nedgravd, og at sjarken kan bli sett på som et nyttig, teknisk redskap ( som faktisk ennå er i bruk) og ikke kun som et symbol på en forgangen, romantisk kultur.

Takk for link forresten, Morten!

a9ta said...

Sjarken er også i bruk i Rogaland, har kjennskap til noen som driver sjarkfiske, så det er nok ikke helt nordlandsk det heller ;)

irelars said...

ha, ha.

Ingenting skal man nå få ha i fred!

irelars said...

Måtte bare sitere litt fra Åsa Elvik sin blogg. Elvik er stortingsrepresentant fra Nordland (siden 2001) og SVs medlem i Kirke-utdannings- og forskningskomiteen.

Hun sier om den nye fortellinga om Nord Norge:

"Sia den debatten starta for nokre år sia, har min største frykt vore at den nye forteljinga om Nord-Norge skal bli eliten sitt prosjekt – om det er tilsette ved UITø, journalistar i Nordlys, kreative designerar, frikjøpte kulturarbeidarar – eller for den del SVs landsdelspolitikarar. Det kan godt skje at det blir skapt ei ny forteljing som er like fjern frå folk si verkelegheit som sjarken og støa, som trenger seg fram, og som blir vedtatt som ny sanning – fordi det er ei forteljing som sel."

Les mer her: http://elvik.sv.no/?p=71

makrellfiske said...

Er det noen som vet hvordan man må gå frem om man vil starte som sjarkfisker ? hvordan få de rette kvotene ? tips til annet fiskeri ? , hvilken båt er det greiest å starte med , hvilken pris kan man ta for de forskjellige fiskesortene?
Hvordan få kvote på Kingcrab i nord ?
:) Takker for svar , håper det finnes noen drevene fiskere der ute som kan svare på dette