Saturday, February 23, 2008













Bilvraket i skogkanten
Lyktene stirer tomt. Panseret
står og gapar

som om eit formidabelt sjokk
skulle vere dødsårsaka

Å forflytte seg
er greinene si oppgåve

No veks dei inn frontruteopninga
inn i wonderbaumriket

der duftgrana enno heng og dinglar
som ein siste, seigliva draum
innanfor rustkraniet

2 comments:

jo li said...

gap opp
skynd deg renne
tugga svelgje for stor
annan tak over takk seier
rusten

*takkforturentapas*

irelars said...

:-)