Ugh! En død delfin!

Et bilde fra naturfagtimene i dag.
Ei død nise ble funnet på stranda bortenfor skolen, og da var det bare å avblåse alt annet som skulle gjøres.

En noe grotesk, men lærerik opplevelse. Den har sannsynligvis viklet seg inn i et garn før den døde og ble skylt i land. Etterpå har den blitt liggende på stranda, og sandlopper og fugler har satt spor i den glatte huden..

har du tenkt på det, at ditt besøk her er
like flyktig som skyggen av døgnfluen i
flomlyset, frosset fast her i 280 millioner år
og tre sekunder: husk å slå av månen når
du går, er du imidlertid tålmodig nok kan
du snart høre deg selv, innerst i denne
steinen hører du deg selv, hviske



( Dikt av Lars Saabye Christensen.
Fra " Den arktiske drømmen", Cappelen Forlag)

Litt om stein

Alle steiner har til felles at de forteller oss noe om tid. Blir alltid sittende og fundere over dette når jeg kjører bil, og passerer områder der berg er blitt sprengt, og man tydelig kan se lagdelinga.

Visste du forresten dette: Fram til midten av 1700-tallet ble det bedrevet seriøs forskning på steinens indre organer. Vitenskapsmenn mente de kunne se et tarmsystem og bevise at steiner spiste jord for å bli større. ( Kilde: Frøyland/ Hurum: Stein)

Var i et steinbrudd nord på Tromsøya og fotograferte i dag. Bergarten som finnes der er en lys gangbergart ( Skattøra migmatitt) som ble dannet ved at magma trengte inn og størknet i sprekker i den mørke bergarten. Derav de særegne mønstrene.

I nabobyen er det blitt vår

og snart er det programslipp for Festspillene i Nord Norge. Vi sees igjen i juni, Harstad!

Som man reder, så ligger man

Er lærer for min 8-årige datter som går i 3.klasse, og den siste tida har klassen måttet terpe på å sette punktum.

I ettermiddag da jeg jobba med diktmanuset, og dattera hang over skuldra og venta på at PC-en skulle bli ledig, kom det overlegent og triumferende:

Ha! Æ kainn ikkje se at du har sætta et einaste punktum!!!

Apropos sansing

Høyt henger de og saftige er de.

Bokanbefaling: Modernitetens oppløsning

Har fordypet meg i Espen Schaannings bok " Modernitetens oppløsning" (Spartacus forlag) noen dager. Boka inneholder presentasjoner og introduksjoner av sentrale skikkelser i vår egen tids idehistorie. Den er langt fra ny, men likevel verdt å lese, særlig for den som er interessert i idehistorie, men bare sitter inne med sporadiske kunnskaper. ( Sånn som meg! ) Kapitlene går inn på helt bestemte tekster og trekker ut hovedinnholdet i dem, og boka behandler tenkere innen kritisk teori, eksistensialisme, strukturalisme og postmodernisme.

Ble særlig fanget av kapitlet om Marshall Mc Luhan, der Schaanning oppsummerer hans tanker om innføringa av det fonetiske alfabetet, og om hvordan det fonetiske alfabetet fører til at leseren erverver seg en lineær måte å oppfatte verden på. I lesninga av den fonetiske skrifta løsriver også synssansen seg fra de audio-taktile sansene, og fra og med Gutenbergs boktrykkerkunst har synssansen dominert fullstendig over de andre sansene. Dette har, ifølge Mc Luhan, preget vår tenkning og vårt språk mye mer enn vi er klar over.