Riddu Riddu

er en festival som virkelig har fortjent knutepunktstatusen den fikk i fjor. Jeg var der for første gang i år, og ble imponert over hvordan festivalen er blitt en arena for eksperimentelle uttrykk samtidig som den ivaretar den mer tradisjonelle, sjøsamiske kulturen

Høydepunktet var en forestilling av Åarjelsaemien Teatere og Ades dansestudio som sammen eksperimenterte friskt med samiske identitetssymboler og myter om samisk kulturell idenitet.

Og i år slo besøkstallene alle tidligere rekorder til tross for at det pissregnet i tre hele dager.

Riddu-Riddu har også eget festivalbibliotek, der det arrangeres både opplesninger og skrivekurs:
http://riddubibliotekarene.blogspot.com/2009/07/vel-overstatt-riddu-festivalbibliotek.html

Folk ( Torgeir Schjerven)

Slike som Ulf. Uopphørlig
må Ulfemann leve
for å holde seg i Ulfelivet. Ung må Ulf være, ung

og uopphørlig. Lang tid må sjelen ta i slike. Utgått på dato
må Ulfemann være, for ikke å være ung
og dum. Utgått og uopphørlig fersk må Ulf være,

for ikke å være råtten. Han Ulf kan ikke avbryte Ulfemanns
uopphørlighet, ikke uten å gjøre slike uopphørligheter
som Ulfs tomme og evinnelige. Lang tid må sjelen ta i

uopphørlige Ulfer. Eter seg ferske
og konstant uopphørlige og utidsmessige
gjør slike som Ulfen, for å holde seg i Ulfepakka. Lang tid

må sjelen ta i Ulf, for å holde Ulf i Ulfeemballasjen
og bre om seg med den hermetiske Ulfegrimasen
og Ulfesøppelet fra alt slike fortærer.

Ulfs hjerne er bare en Ulfemarg i fjesknoken
som eter og søpler om seg med Ulf. Lang tid må sjelen ta
i slike. Og da blir Astrid med barn.

( Fra "Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk"
, Gyldendal 2006)