Friday, August 21, 2009

De store eksistensielle spørsmålene

Det er betryggende at diskusjonene omkring nyfeminismen dreier seg om de helt store eksistensielle temaene, som f.eks om feminister bruker sloggy-truser eller undertøy fra Victoria's secret:

http://www.dagbladet.no/2009/08/21/kultur/litteratur/feminisme/7756955/

6 comments:

Anonymous said...

Man kan jo stille spørsmål ved hvor relevant kvinnekampen er i dag, når feminister diskuterer undertøy, Ottar porno og det brukes store ressurser på å øke kvinneandelen blant filmskapere fra 30 til 40%.

Irene Larsen said...

Jeg synes det er synd om ordet feminisme skal bli assosiert med vellykkede, kjøpesterke kvinner som tilsynelatende er mest opptatt av seg selv.

Anonymous said...

Det må jo sies at det er noen feminister som også diskuterer undertøy, uten at det gjør kvinnekampen mindre relevant. Det som er synd er at Dagbladet, og media forøvrig, alltid vier spalteplassen til de som fjaser mest.

Irene Larsen said...

Det er sant, Anita.

Men media har nå engang stor makt og er med på å legge føringer for hvordan verden oppfattes, dessverre.

Jeg leste forresten Hannah Helseths essay i Klassekampen på lørdag ( om behovet for en revitalisering av feminismen)der jeg synes hun beskrev veldig godt hvordan feminismen det siste tiåret har gått mer og mer til sengs med nyliberalismen.

I dag er det gjerne den enkelte kvinnes frigjøringsprosjekt som er det sentrale, ikke den felles kampem for et mer rettferdig samfunn. ( Der man også klarer å se utover egne, snevre landegrenser.)

Kvinner må selvsagt få lov til å kle seg som de vil, pynte seg om de vil og barbere leggene om de vil, men når klær og image blir det sentrale i kvinnekampen ( slik jeg synes redaktørene av " Glitterfitter" har gjort det til, (og de har fått lov å breie seg i media )blir det bare så utrolig platt og meningsløst.

Anonymous said...

"I dag er det gjerne den enkelte kvinnes frigjøringsprosjekt som er det sentrale, ikke den felles kampem for et mer rettferdig samfunn."

Dette ser vi på alle områder.
Geir Gulliksen skrev i et dikt at det ikke er individualisme nok til alle. Så sant. Det er få som gidder å bidra med noe til fellesskapet uten å få noe igjen for det - helst i kontanter. Frivillige organisasjoner sliter med rekrutteringen, folk under femti er helt fraværende på dugnad. Det er lenge siden Haldis Moren Vesaas skrev Tung tids tale: "Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det: vi." Men det var etter krigen. I gode tider heter det meg, meg, meg. Huff, har visst sporet av.

Irene said...

:)

God avsporing!