Tuesday, November 24, 2009

Vil ikke, vil ikke


slippe taket i denne siste dagen med dempet belysning i gatene. Jeg vil gå gjennom parken ennå en gang, tråkke på hvitt løv og lytte til knasinga under føttene. Lese gylne plakater. Se solstrålene snike seg frem til klesstativene innerst på fortauet. Sitte på Helmersens og bla gjennom aviser mens høstdovne kropper flyter forbi vinduene og over fotgjengerfeltene.
---------
Senere skal jeg ta skyggen med meg. Og spasere langsomt inn i mørketida.

7 comments:

Solgunn said...

Poetisk, litt vemodig på slutten, men vakkert, kjenner følelsen.

ErikB said...

Fin stemningsrapport! Jeg liker mørketida... det har vært utrolig vakkert i november... fin observasjon knyttet til skyggen...

mørketid i nord
skyggene kryper inn
i kroppene

aapedersen said...

Mørketida, lika ho ikkje.

jo li said...

lågsols
skyming tenner
lys bak mørke ruter
ingen ute inne men ser
ditt smil

*tapastakk*

Irene Larsen said...

Jeg er for det meste glad i mørketida, bare jeg får lov til å ha et langsomt tempo.
Kan forresten ikke huske å ha opplevd november så klar og lys og vakker før. Dersom utflyttede nordlendinger hadde vært her denne måneden, tror jeg de hadde flyttet hjem igjen momentant ( Hint, hint, Anita ;-)

Takk for kommentarer, haiku og tapas. Prøver å holde liv i denne bloggen, selv om jeg er fryktelig lat å legge inn stofff for tida.

Anonymous said...

Ta skyggen med inn i mørketida - så fint!

November har vært strålanes. No e det bare å ligge forsiktig på lading tell sola kommer tellbake.


Spareblusståve

Irene said...

Jepp. Og faktisk var det fint med litt snø nå når sola forsvant. Det lyste opp.

Irene