Wednesday, August 02, 2006

" Den gode samtalen"

At en god samtale gjør noe med oss, er det ingen tvil om.
Her noen betraktninger om den:

" Det fascinerande med samtalen er ikkje berre at det er eit tett møte med andre menneske- det er òg at det er handling. Det er sam-handling. Det er to eller fleire som skaper noko nytt. Og nettopp det er "magien" i han, det at vi ikkje heilt har kontrollen over den sjølve. Slik er det med samtalen og slik er det med den fysiske fødselen. Vi er fanga i den og må fortape oss i samtalens eigne dynamikk, som igjen er styrt av det vi snakkar om". ( John Nessa, 2005)

" Det er noe vilt og utemmet over den som fremmer dristige tankesprang i en atmosfære av fortrolighet og tillit. Selvfølgelig får man ikke så lett grepet på det hele. I en viss forstand er det det som må til: å løsne grepet, forløse sin egen og situasjonens smidighet, finne situasjonens rytme og puls. Da oppdager man kanskje etterpå at man har fortapt seg i samtalens egen logikk, en logikk der man ikke står utenfor som uengasjert betrakter, men er deltaker og medskaper av en virkelighet der deltakelsen mer er å forstå som et lekende alvor". ( Gadamer, 1999, Skjervheim 1996)

Om en kjøkkenbordssamtale:
" Rommet var samtalens forutsetning. Samtalen hadde altså en romlig forutsetning som transkripsjonen aldri ville kunne fange inn. Kjøkkenbordet og auditoriet er to nærmest diametralt ulike rom, slik jeg kjenner dem. Det første er fylt av sanselighet og livets symboler, det andre fornemmet jeg heller som statisk og " cerebralt". Det første inviterer til fortellinger, samtale og ettertanke, det andre snarere til informerende monologer. Kjøkkenrommet er lukt og lyd, bevegelse mellom komfyr, kjøkkenbenk og kjøkkenbord. Kjøkkenbordssituasjonen er rik og potent ettersom den katalyserer mentale prosesser som lar overraskende forbindelser tre frem for bevisstheten". ( Merok 2005)

3 comments:

Irene Larsen said...

Ikke så veldig stor bedrift dette, for alle sitatene var hentet fra samme kapittel i en og samme bok;-)

Artig at du så tekstene i forhold til dette (!), og takk for tapas!


Irene

HeNo said...

Jeg ser denne posten mer i sammenheng med den over, redselen for relasjoner. Vi er blitt veldig effektive, kvalitetsbevisste, elektroniske. Men kanskje ingenting kan konkurrere mot tid. Tid til samtale, tid til nærvær, tilstedeværelse, tid til å la noe synke

Irene Larsen said...

Helt enig i det siste, Helga.

Og tid er en prioritering. Når det blir for liten tid til samtalen, er det vel fordi vi har valgt den bort.Og mulig at det har nettopp med redselen for nærhet å gjøre. Det er på mange måter lettere å forholde seg til den mindre nære relasjonen, der er ikke risikoene så store.