Tuesday, August 08, 2006

Norsk samtidslitteratur

Synes Trude Marstein i essaysamlinga " Konstruksjon og inderlighet" gir et veldig treffende bilde av norsk samtidslitteratur, men hvorfor handler litteraturen i dag om dette?

" Mye av den norske samtidslitteraturen handler i stor grad om nære og anstrengte menneskelige relasjoner. Ofte er det en ambivalens; en lengsel etter andre mennesker, etter kontakt og tilhørighet og anerkjennelse, samtidig med en klaustrofobi i den både mentale og fysiske nærheten personene higer etter; en trang til distanse".

3 comments:

Frk. Hansson said...

Godt spørsmål Irene. Vi er ekstremt opptatt av relasjoner, men takler det dårligere og dårligere. Jmf skilsmissestatistikken feks.

Eller - gjør vi det? Det er så mange før-og-nå-myter. Ting er annerledes. Samfunnet er i endring, vi er i endring hele tiden. Vi er jo egentlig ekstremt tilpasningsdyktige. Og nærhet og distanse i relasjoner handler vel også om dette.

Et alt for stort emne å begi seg innpå, og jeg angrer allerede at jeg har begynt, og vurderer å slette. Men sender det selv om, jeg er tross alt ikke så rundhåndet med kommentarer. :-)

Jostein Åsali said...

utvalgt
ingen bortvalgt
jeg Er for å se Deg
til enda mer å eies av
deg selv

Du er
din egen sjel
allerede selvvalgt
udelelig fullkommengjort
perfekt

eie
til frihet er
målet for kjærlighet
først da blir du min min ekte
glede

lykke
få se forstått
i hjerte og hode
at sånn er det så viselig
laget
---------------

fire tapasrunder på denne nye utviklingsfasen som vår sivilisasjon nå har tatt fatt på

livsdyktige forhold kan ikke lenger skapes ut fra romantikkens min-din-idealer

utfordringen ligger i å bli den som styrker og verner om de(n) andres ubetingede storhet

da blir følelsesopplevelsen av utseende, kjønn, dyktighet osv. positive attributter og ikke betingelser

i seg selv betydelige skritt inn i den nye friheten

samtidslitteraturen burde komme seg i posisjon foran sin egen samtid

irelars said...

Vi er ikke stedbundne på samme måte som før. Vi utfolder oss på mange steder og mange arenaer ( her for eksempel!) og har kanskje større nettverk enn mange hadde før. Men blir relasjonene for flyktige? Eller mest lik samleobjekter? Slik at man ikke har følelsen av å forme og "skape" hverandre, men i stedet blir tilskuere til hverandre?

Helt klart at dette er et altfor stort emne å begi seg inn på, og umulig å svare på, men likevel interessant å prøve å sirkle inn noe av det..

Enig, Helga i at det er mange før-og nå-myter! Egentlig skulle noen med lang livserfaring kommet inn her nå og bekreftet at alt var enklere og bedre før, og at det man antok ikke bare var en myte, -i stedet bidrar den generasjonen bare til stadig mer forvirring! Er det rart man ikke vet hverken frem eller tilbake? :-)

Ja, ja..

Takk for at dere kom innom, begge to!

( Og veldig sans for sistesetninga di, Jostein!)


Irene