Synes Trude Marstein i essaysamlinga " Konstruksjon og inderlighet" gir et veldig treffende bilde av norsk samtidslitteratur, men hvorfor handler litteraturen i dag om dette?
" Mye av den norske samtidslitteraturen handler i stor grad om nære og anstrengte menneskelige relasjoner. Ofte er det en ambivalens; en lengsel etter andre mennesker, etter kontakt og tilhørighet og anerkjennelse, samtidig med en klaustrofobi i den både mentale og fysiske nærheten personene higer etter; en trang til distanse".
VERDENS POESIDAG
3 weeks ago
2 comments:
Godt spørsmål Irene. Vi er ekstremt opptatt av relasjoner, men takler det dårligere og dårligere. Jmf skilsmissestatistikken feks.
Eller - gjør vi det? Det er så mange før-og-nå-myter. Ting er annerledes. Samfunnet er i endring, vi er i endring hele tiden. Vi er jo egentlig ekstremt tilpasningsdyktige. Og nærhet og distanse i relasjoner handler vel også om dette.
Et alt for stort emne å begi seg innpå, og jeg angrer allerede at jeg har begynt, og vurderer å slette. Men sender det selv om, jeg er tross alt ikke så rundhåndet med kommentarer. :-)
Vi er ikke stedbundne på samme måte som før. Vi utfolder oss på mange steder og mange arenaer ( her for eksempel!) og har kanskje større nettverk enn mange hadde før. Men blir relasjonene for flyktige? Eller mest lik samleobjekter? Slik at man ikke har følelsen av å forme og "skape" hverandre, men i stedet blir tilskuere til hverandre?
Helt klart at dette er et altfor stort emne å begi seg inn på, og umulig å svare på, men likevel interessant å prøve å sirkle inn noe av det..
Enig, Helga i at det er mange før-og nå-myter! Egentlig skulle noen med lang livserfaring kommet inn her nå og bekreftet at alt var enklere og bedre før, og at det man antok ikke bare var en myte, -i stedet bidrar den generasjonen bare til stadig mer forvirring! Er det rart man ikke vet hverken frem eller tilbake? :-)
Ja, ja..
Takk for at dere kom innom, begge to!
( Og veldig sans for sistesetninga di, Jostein!)
Irene
Post a Comment