I går ble jeg glad.

Jeg fikk tilsendt en kopi av to sider hentet fra
et slovakisk litterært tidsskrift
Revue Svetovej Literatúry

Der var seks av diktene fra Anemonepust
oversatt til slovakisk av en dame ved navn
Katarina Motyková

Jeg har ennå ikke klart å identifisere flere enn to,
men det ene er dette:



OTVORENÈ DVERE

Biele steny
pomaly obstali
nádej

sprevádzajú
az na koniec



OPEN DØR

Kvite veggar
held varsamt
kring eit håp

følgjer med
heilt fram