Fra Norsk Forfattersentrums Tromsø-kalender

Spennende ting i vente utover vinteren:



7. februar:
Samisk litteraturkveld
Sigbjørn Skåden, Stig R. Gælok m.fl.
Tromsø bibliotek

6.mars:
Carl Frode Tiller og Johan Harstad
i samtale med Morten Wintervold
kl. 20:00 på Studenthuset DRIV

Torsdag 3. april kl. 20.00
Psykologi og Litteratur
Merete Morken Andersen i samtale med Terje Sørlie

******

Ellers har Tromsø bibiotek litterær matpakke hver fredag
11.30 -12.00.
15.februar vil det bli et møte med fribyforfatterne.
22.februar skal det bl.a handle om haiku-dikt.

Fra Arne Østring: Mine hus og hoteller brenner

Hva gjør man med sin kjærlighet
når den ikke har noe sted å gå

Den har vel alltids et sted å gå
så lenge bitterheten

trøttheten og gråheten
ikke forkuller alt håp

og jeg går langt så jeg kan se
kommer jeg dit, kan jeg gå lenger

for jeg kan ikke leve her mer
drar bort for å komme hjem

og hvis du vil snakke med meg
finner du meg her

TIFF, fredag

Jeg sitter på Fokus kino og lytter til en debatt. Det er den nordnorske identiteten og kunstneres ståsted og veivalg som diskuteres nok en gang.

Unge filmskapere i denne landsdelen er ferdig med med de kollektive fortellingene om Nord Norge. Hva disse fortellingene dreier seg om, hvem som har skapt dem, og hva som holder liv i dem, er noe uklart. Begrepet identitet blir også vagt og uhåndgripelig i debattsammenhengen. Det som virker mest klart, er at det nå er de universelle historiene som skal fortelles. Den nye nordnorske kunstneren er urban og kosmopolitisk. Hans ( eller hennes) fortelling bærer ikke preg av natur, primærnæringer osv. osv

Jeg har selv vært skitlei av det jeg har oppfattet som kollektive fortellinger, for det er ingen tvil om at de både har eksistert og eksisterer. Men jeg blir noe betenkt der jeg sitter. Jeg begynner å lure på om man er på vei inn i nye fortellinger som er minst like trange og klamme som de man så gjerne vil forlate.
Drevet av en provinsiell redsel for å være provinsiell?

Antologien " Helt øverst bak havet" er anmeldt i dagens Nordlys

Det ble terningkast fem. Anita Arildsdatter Pedersen får særlig fin omtale av sitt bidrag. I tillegg er antologien innkjøpt av Norsk Kulturråd, og Jonas Gahr Støre henviste til boka i sin forelesning om regjeringas nordområdepolitikk i forrige uke. ( Se Nordnorsk Forfatterlags nettside. Link til høyre.)



http://www.nordlys.no/kultur/bok/article

Fredag 16.30

Køa foran rundkjøringa er uten framdrift. Du trommer utålmodig på rattet. Kjenner at pulsen øker. Et kort øyeblikk blir det ei åpen luke, men Toyotaen som ligger fremst reagerer ikke raskt nok til å smette seg inn. På venstre sida av veien ligger SATS-bygget. Bak de store glassvinduene løper rader av folk på tredemøller eller sykler på ergometersykler. Du skrur opp stereoen. Bassen teller sekunder. Bensinmåleren teller timer. Midt imellom blinker ei rød oljekanne i urytme. Du slipper bremsa et øyeblikk og lar bilen sige inn mot støtfangeren til den neste. Du er tredve centimeter nærmere målet. Det er kun to og ei halv mil igjen.

Jaan Kross: Songen om reinsinga av ein skrivemaskin. ( Baksidedikt i Dag og Tid denne uka.)

Eg ville går i gang med eit stort dikt
om ein ikke så veldig stor ting.
Kanskje var det derfor
eg fekk lyst til
å reinse typane godt.
Skikkeleg reine.

Då eg hadde børsta typane, prøvde eg dei
på kvitt papir:
qwertyuiopå
asdfghjkløøæ
zxcvbnm
29 stykke
og tykte at det store diktet om den vesle tin-
gen
trong eg nok ikkje skriva
når eg no hadde fått
eit ferdig lite dikt
som jo hadde alle andre i seg.
Som hadde alt i seg.

Alt.

1.nyttårsdag

Har alltid syntes at første nyttårsdag er en merkelig dag, en slags ingensteds-dato. Mest en kort mellomlanding mellom det som har vært og det som man skal inn i.

Jeg liker i grunnen denne mellomlandinga og dette pusterommet. Da står jeg opp før alle de andre, spiser frokost alene, og kjører meg en tur mens det ennå er dagslys.

Det er knapt et menneske å se. En enslig jogger dukker etterhvert opp på gang -og sykkelstien. Litt etter kommer et foreldrepar med hver sin barnevogn gående. ( De har sannsynligvis ikke hatt noen mulighet til å snu om på døgnrytmen). Parkeringsplassen utenfor kjøpesenteret er et stort, tomt areal, og på busstoppene er det ikke en eneste bevegelse. Uten all trafikken trer landskapet og bygningene omkring mye bedre frem. Blikket når lengre.

Jeg har lyst til å bli i denne pausen. Se meg godt omkring. Finne ut hva som befinner seg her på denne mellomstasjonen. Dagslyset er spesielt raust i dag og viser frem mange fargenyanser.

Jeg vil slå et slag for to ting i det nye året: Pausen og samtalen. Helst i en kombinasjon. Den virkelig gode samtalen forutsetter tid, ro, stillhet, flyt, ettertanke. Den forutsetter evne og vilje til å lytte,- og til å oppfatte det tause språket.

Det kreves gjerne litt øvelse i mellomlanding for å få det til.