Thursday, January 15, 2009

Eg møtte deg på vegen



















E
Vi slo følgje eit stykke
du hadde skadd ei hand
arbeidsuhell, lite å snakke om
eigentleg
så vi snakka om veret
om ein felles kjenning
ingen hadde sett på ei stund
-----
berre restar av den gule linja
syntest på asfalten
det låg ei raud stripe i horisonten
og på eit tidspunkt
eg kan ikkje heilt huske når
ana eg at tonen du brukte
verka så underleg
lett.
-------------

( Frå mi eiga debutsamling " Anemonepust" )

10 comments:

Anonymous said...

Dette diktet har et så lavt og fint toneleie.

Irene Larsen said...

Takk, Anita.

Zooey said...

Et av mine aller yndlings-Irene-dikt, dette. Sterkt!

Anonymous said...

Fint å høre, Zooey..
Et dikt eg har et spesielt forhold til sjøl og.

Irene

t.t. said...

Dette er eit utruleg fint dikt, Irene.
Det var fint å lese det igjen.

mvh Torunn

Anonymous said...

Takk til deg også, Torunn!

Irene

Anonymous said...

Så flott dette står i lag, Irene!


Tove:-)

Irene Larsen said...

Synes du? Takk! :)
Brukte litt tid for å finne et billedutsnitt som kunne brukes.
Ettersom bildene i teksten er veldig klare, måtte jeg finne et foto som kunne være kontrast.

Unknown said...

Fantastisk flott dikt.

Anonymous said...

Takk skal du ha, Eva.
Fint å se deg!
Og gratulerer med blogg.
Stikker sikkert innom der eterhvert.

Irene