Halterim til glede og forargelse

Etter opprydding i ei skuff fant jeg utskrift fra et innlegg på Dagbladets diktkammer for en del år siden. Vedkommende som hadde sendt inn, hadde laget en leksjon om halterimet, og funnet frem noen gode eksempler. Et av de vanligste halterimformene, er lurendreieren : En apostrof og vekk med'n. Som her:

TERNINGKASTET

Det var ikke fritt
Rimene haltet litt
Så da han fikk terningkast tre
Gråt han av gledé
_____

En annen halterimform som krever at man er observant, sees i eksemplet under. Her kan man forledes til å tro at sisteordet kanskje skrives slik det gjør, fordi det benyttes et målføre som mange ikke behersker til fulle. Dermed oppdager man nødvendigvis ikke at det er et halterim man har med å gjøre:

VEGETERIANERA

Ho hadde inga
følelser
verken for kjøtt eller
pølelser
--------

I andre halterim-dikt kan stikkordet være trykket. Les og nyt:

Å HEI Å HI, Å TILERITI ( lita vårvise)

Jeg var Ni-elsen
som satt inne
med min kvinne
så i taket og fortvi-elsen

jeg er Ni-elsen
er i rute
sitter ute
nyter sola gjennom pi-elsen

( Bøy i knærne ved hvert halterim)