Monday, January 12, 2009

Tre dikt av Tor Ulven

Vi nedstammer fra
steinene

og vender tilbake
til dem.

En åpen runding, som
bekkenets. Et skrik
slår buen mellom
morgen og kveld.

I noen steiner
kan du, når solen står
lavt, se
rester
av de dødes smil.


*

Om du var steinens ytterste
forvandling

og røpet litt
av dens
ruhet

i stemmen?


*

Jeg sparket borti det, øret
av stein. Det lå bortvendt
og lyttet

etter halleluja-korene
vi aldri klarer
å grave fram, selv

med fingerspråket. Ja
vi trenger jo et øre.

Dette
skal være vårt ytterste
i skogen.

Også til vinteren, glemt
under skisporene.

6 comments:

Pål Julius Skogholt said...

Av jord er du komen, til jord skal du bli ...

Irene Larsen said...

Det e helt sant, ja.
Sjøl om man skulle finne på å ta omveien via en stein..

Galenskald said...

Tack för dessa dikter. Jag har letat efter norska poesi på ett tag. Jag studerar just nu svenska, så jag förstår en del norska.

Irene Larsen said...

Hyggelig at du fant frem!

Irene :)

José Carlos Marques said...

Could you please help me: those three poems by Tor Ulven belong to which book?
Thanking you in advance,
José Marques (Portugal):
jcdcm@sapo.pt

Anonymous said...

Lurte litt på den lyden ja.