Gustav Flaubert: Madame Bovary
Skrevet 1856-62
Boka er pensumlitteratur for øyeblikket, og det var jammen meg på tide å få lest den.
Førsteinntrykket var at den lignet en kioskroman, men det tok ikke lange tida å snu inntrykket. -For visst handler den om om drømmer og lidenkap, men den handler om en kvinne som er mer opptatt av ideen lidenskap enn av selve lidenskapen. Hennes liv er en reise i desillusjon og skuffelse. Hun kan sees som en fantaserende kvinne som lever et drømmeliv skapt av dårlige romaner. Men det er langt fra så enkelt. Og det interessante er nettopp hva som er årsaken til at alt går så galt med hovedpersonen. Er det det romantiske livsidealet, eller blir hun et produkt av de uutholdelige, småborgerlige omgivelsene ?
Det er to ulike livsanskuelser som kommer til syne i denne boka; den fornuftige og den hedonistiske. Forfatteren gjør disse livsanskuelsene nesten uforenlige.
Forfatteren har selv sagt at dette er en bok om " ingenting". I ettertid har den blitt sett på som ei bok der det er formen, og ikke innholdet som er det sentrale. Den amerikanske forfatteren Antonia Susan Byatt sier om boka:
Flaubert har skapt noe stort og vakkert og evigvarende ut av nesten ingenting. Ingen av karakterene slår meg som de mest interessante i verdenslitteraturen. De er helt vanlige mennesker, nesten uinteressante, og likevel er boka et mirakel. Dette er helt og holdent på grunn av Flauberts vidunderlige skrivekunst; Rytmen, detaljene, sprangene, synsvinklene. Boka er hele tiden både komisk og tragisk.
