Når jeg kjører hjem fra universitetet om ettermiddagen, må jeg gjennom seks rundkjøringer. Er jeg så uheldig at jeg starter klokka 16.00, så står jeg der. I kø. I rundkjøring etter rundkjøring. Men i dag var det greit å stå der. Jeg fikk tenkt litt gjennom Jobs bok.
Det er en tragisk ironi i Jobs bok. Et trivielt veddemål mellom Gud og Satan står i sterk kontrast til den elendigheten Job må oppleve som en følge av dette. For Job er situasjonen ytterst alvorlig. Han har problem med å finne noen som helst mening med det han er utsatt for, og ønsker kun å dø.
Det er ikke de fysiske lidelsene og de materielle tapene som er verst for han; det verste er å være sosialt utstøtt, og den skadefryden han må oppleve på grunn situasjonen han uforskyldt er satt i.
Det er litt av et eksperiment de to har satt i gang...Og tilsammen blir de en maktallianse som ikke er til å spøke med. I det hele tatt er teksten overførbar til svært mye.
Det kan bli en føljetong av Jobs bok på bloggen her etterhvert, er jeg redd for. Må bare få bearbeidet denne teksten mer. Det blir sikkert flere køer å stå i utover høsten.
Les gjerne Ingvar Ambjørnsens tekst " Gud i dårlig selskap" her:
2 comments:
Boka forteller nesten mer om Gud og Satan enn om Job, og man kan spørre seg hvem som er verst.
Jeg har fått lyst til å lese boka igjen.
Ja, les den gjerne!
Det er som sagt en fryd å studere den rent formmessig også. I deler av boka er billedbruken og rytmen den rene nytelse. Som her, i et utsagn fra en av Jobs venner:
( Dette er ikke Gro Dahles versjon..)
------
I fullmoden alder skal du gå
i graven
som kornband samles når tiden
er inne
Ja, dette har vi gransket og slik
er det.
Det skal du høre og merke deg!
Post a Comment