Det er noe med intimsfæren ombord i fly. Lukta av svette under armene på han som bøyer seg over deg for å legge kofferten opp i bagasjehylla. Sidepassasjeren som sitter på skjerfet ditt. Mannen en halv meter foran deg som du ikke vet annet om enn at han har blank isse og tre grå hårstrå som danser viltert når vifta med kaldluft blir skrudd på.
----------------------------------------------------
Jeg har lyst til å bøye meg frem og stryke hodebunnen hans med fingertuppene; få vite om den kjennes like glatt som den ser ut. Nappe i et av de glade hårstråene. Hva hadde skjedd om jeg hadde gjort det? Tanken blir avbrutt av ei flyvertinne som skal demonstrere sikkerhetsutstyr. Jeg gidder ikke følge med. Tar fram kameraet og overser det nysgjerrige blikket til han som ennå ikke har løftet baken opp fra skjerfet mitt. Kanskje bare en fordel. Det er fem kuldegrader når jeg kommer til Tromsø, og det kan være greit å ta på seg et oppvarmet plagg.
Oldefar planla den store reisen,
bestefar pakket sekken,
far startet på reisen.
Min egen etappe gikk hit,
til punktet som mine barn
dro ut fra-
(Diktet er fra Annie Riis diktsamling " Men den som reiser" )
No comments:
Post a Comment