Fin "litteraten-kveld" med Carl Frode Tiller i Tromsø går.
Tiller ble intervjuet av Morten Wintervold, og jeg merker meg at Wintervolds intervjuer ofte åpner for en langsom, og til tider famlende og søkende, refleksjon. Dette skjerper meg som lytter. Samtalene blir noe mer enn flinke, velregisserte stunt.
Tiller snakket om hvordan han skaper sine litterære karakterer. De fleste karakterene hans har ei oppfatning av seg selv som ikke blir bekreftet av omgivelsene, og de mangler ofte makt og innflytelse over sine egne liv. Dette knytter han også opp mot klassereisen, som er et gjennomgangstema i bøkene. Måten karakterene iscenesetter seg selv på, forteller mye om den kulturen de kommer fra, - en kultur de kanskje ikke vil bli identifisert med. Og forsøkene på å få språket til å bryte gjennom spenninger og barrierer, og forene de menneskene som søker mot hverandre, lykkes sjelden. I stedet for å bli hovedpersoner i sine egne liv, ender karakterene opp som bipersoner - i evig kamp for å få bekreftet seg selv.
________
Også interessant å lytte til Tiller når han fortalte hvordan intervjuer han har gjort med tjue sagbruksarbeidere ( tidligere mastergradsoppgave) har dannet grunnlag for alle tre bøkene. Det ble for han en studie i hvordan mennesker opplever seg selv og forsøker å kommunisere dette til omverdenen. Og om hvordan man enten tviholder på den man vil være, eller forsøker å endre seg, når kartet ikke stemmer med terrenget.
