Fastlegen og Per Petterson

Fastlegen har lest et intervju med Per Petterson. Han humrer mens han fjerner et glassbrott som sitter langt inni foten min: "Du, han
virke litt sær han der Per Petterson. Han går ut i skrivestua klokka seks om morran og sitt der heile dagen. Av og til skriv han bare ei einaste linje i løpet av dagen." Jeg svarer at jeg tror det er akkurat slik de fleste som skriver har det. "Ha, ha. Javel, ja. Men det virke litt sært."

Når han er ferdig med å ta ut glassbrottet, skal han skrive rapport. Fingrene raser avgårde på tastaturet, og det ser ut til å bli ei lang avhandling. "Du skriv mye om det her glassbrottet?" antyder jeg. "Ja, og ser du kor rask æ e", får jeg til svar. "Æ e mye raskare enn han Per Petterson, det må du bare innrømme, Irene?" Så tilføyer han flirende : "Men så kan æ jo ikke garantere førr den litterære kvaliteten heller".

Hyggelig legebesøk. Men det gjør f.....så ondt å få bedøvelse under foten.

Månen og Mehren

Månen har vært så klar og vakker i det siste. Den inspirerte meg til å fotografere i morges. Og til å finne frem dette diktet av Stein Mehren. ( Fra diktsamlinga " Imperiet lukker seg", Aschehoug 2004 )

KVINNER SOM ELSKER

-----------

Kvinner som elsker kan se så bleke ut

som om månen har hatt dem før oss

Og gudene vet hva den har gjort med dem

der de lukker øynene og suser frem over

avstander. Det blikk de har for oss menn

er klarsynt, på grensen til det praktiske

Elskende kvinner, selv alltid beskrevet

ved andres lengsler og savn.....Det er ikke

lykkelige de gjør oss. Men virkelige

Julegate

Er møkklei av hjerter, engler, glitter, julekor og harmoni. For ikke å snakke om plastnisser som står og hilser og nikker med koordinerte bevegelser straks du går inn ei butikkdør. Har derfor lyst til å omfavne ei desembergate som denne.
------------------
Den kan jeg føle meg hjemme i.
------------------------

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

Mitt eldste barn, som går siste året på videregående, fikk i oppgave å analysere følgende dikt av Jens Bjørneboe på norsktentamen. Det setter jeg pris på. Det er et dikt som alltid vil være aktuelt. Både for menn og kvinner som vil frem..

I. Det første bud er ganske lett.

De som er flest, har alltid rett.

--------------------------------
II. Tenk alltid på hva folk vil si.

Og ta den sterkestes parti

------------------
III. Og tviler du, så hold deg taus

til du ser hvem som får applaus.

-------------
IV. Tenk nøye ut hva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.

---------------
V. Følg ingen altfor høye krav.

Men si, hva du har fordel av.

---------------
VI. Si alle hva de gjerne hører.

Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød,

mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII: Gå aldri oppreist. Snik deg frem.

Og gjør deg varm i alle hjem.

-----------
VIII. Husk: Ingen mann kan roses nok

Slik bygger man en venneflokk

(Og i et brødre-paradis

har du den beste livspolis)

---------
IX. Av sladder husker du hvert ord

til bruk i neste sjefskontor---

(Men ingen taktfull sjef forteller

et ord til ham som ryktet gjelder)

--------------------
X. Hvis siste bud blir respektert,

da er din fremtid garantert!

Følg d r i s t i g med i kamp mot troll,

men vis fornuftig måtehold
Skrid tappert frem i livets strid,

- én time forut for din tid.

Når jeg får tid, skal jeg jammen ta for meg den boka som mest har stått og støvet i bokhylla i alle år: Bibelen. Ikke fordi jeg er nyfrelst, men fordi å fordype seg i Jobs bok som litterær tekst rett og slett ga mersmak. Og den fikk meg i neste omgang til å ta fatt på Camus: Myten om Sisofys.
Forresten et fint innlegg om Ruts bok på denne bloggen: http://botnfall.blogspot.com/2008/12/s-sterke-enkle-kjensler.html

Og her er et par utdrag fra Bibelens flotteste tekst: Høysangen.

Hvor vakker og yndefull du er
min elskede, min lyst og glede
Din ranke skikkelse
-- er som palmen
og brystene dine som druer

Jeg ber: La meg klatre opp
-- i palmen
og ta tak i grenene.
Dine bryster skal være
--som vintreets druer,
din pust som angen av epler
og din munn
--som den fineste vin.
La den flyte lett
--for min venn
la den gli over lepper
--og tenner!

*
La meg få høre din røst!

Du pike som holder til
--i hagene
vennene lytter til deg.
La meg få høre din røst!

Skynd deg nå, min elskede,
løp som gasellen
--og den unge hjort
over høyder
--som angen av balsam!
o

*

Kjælne kjevler og tomme hender

I disse kjevletider anbefaler jeg boka " Kjælne kjevler og tomme hender" ( Penna Forlag ) på det varmeste. Den har tekster av forfatteren Hans Sande og bilder av Ole Fretheim. Ei sanselig, underfundig og original bok som jeg har latt meg sjarmere i senk av. I tillegg er den liten og nett, og egner seg svært godt til gavebok. Også får du litt kjevleteori med på kjøpet. Bare les her:

---------------------------------------------

Mange animistar trur at dei første kjevla utvikla seg gradvis og autonomt frå ein trestamme eller ein vanleg rundtstokk, og at nye småkjevler kan oppstå i løynd frå vaksne og kjønnsmodne moderkjevler. Sentralt i denne teorien er spørsmålet om formeiringa skjer ved knoppskyting, ved kjevledeling, eller ved eit slags svangerskap.

--------------------------------------------

*******************************************

En annen ting: Skulle du ha lyst til å finne ut hva som er politikernes favorittdikt, bør du stikke innom denne bloggen: http://www.forfatterbloggen.no/roller/hauge/

En av høstens diktsamlinger. Verdt å lese!

Debutanten Trine Ness har i høst gitt ut diktsamlinga " Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne". ( Gyldendal Forlag)

------------------------------------

Diktsamlinga handler om identitet, men i diktene er ikke identitet noen gitt størrelse. Identiteten blir heller sett som noe som er i bevegelse, og som dikt-jeg-et har et aktivt forhold til. Hun utforsker og utfordrer; hun heter både Helena, Anna og Marianne, og hun henvender seg til en navngitt andreperson som i neste omgang er henne selv. ------------------------------------------------

Denne leken med navn, og undersøkinga av forholdet mellom navn og identitet, får meg til å tenke på Roman Jakobsson:

Uten motsigelser blir det ingen bevegelse i begrepene, ingen bevegelse i tegnene. Forholdet mellom begrep og tegn automatiseres, hendelser stopper opp, og bevisstheten om virkeligheten dør ut.

------------------------------------------

Diktsamlinga handler også om savn, og tonen kan være både sår og røff på samme tid. Som i dette diktet:--------------------------

----------

VINGESLAGETS HAVARI-----------------------------------

-------------------------------------

Jeg reiser meg opp fra den varme senga.

Faren min går fram og tilbake

over gulvet med sine grove vinger.

Jeg kan ikke se han. Han vet ikke hva han heter.

---------------------------------------

Engelens flukt gjennom huset er raskere

enn bevegelsen den setter i gang.

Jeg leiter under senga.

Jeg må finne broren min.

Han skal trøste meg.

Poesi i mørketida

Det går mot jul, og her finner du en poesiadventskalender med utdrag fra årets diktutgivelser. http://poesiportalen.blogspot.com/

Følg med. Følg med.