Og godt nyttår!

Takk til de som har vært innom,
og særlig til de som har tatt seg tid
til å legge igjen en kommentar.

Hilsen fra Irene

God jul!

 

Fiskehjellen Else

med beliggenhet på Langnes. Laget av
kunstner Inghild Karlsen, oppkalt etter
kunstentusiast Else Sundquist, som ivret
for å få prosjektet realisert.
Den ble offisielt åpnet av dronning Sonja
i august.

En estetisk nytelse å vandre gjennom
med desemberlyset utenfor.

Den som ikke har gjemt seg nå..

Det hang alltid saueskrotter under låvebrua om høsten. Dingla opp-ned med samla bakbein og frambeina løfta. Som en hyllest til jorda. Svartjord. Om kvelden krøp vi inn i buken, satt sammenkrøket og roterte, mellom ribbein og slagsider, mens den som stod, ropte at vi skulle gi et pip. Vi gløtta ut gjennom ei oval åpning, opp mot oktoberhimmelen, der Orion heva klubba, ei jomfru vispa i blodet, og seks små stjernesøstre lette etter den sjuende.

" Det e æ som bestemme over vaffelrøra!"

Forkynner ei myndig dame på snart seks år, som står på kjøkkenet med hendene godt planta i sida. Hun har knekket alle eggene og vispet ingrediensene sammen, spist seg god og mett på både røre og ferdigstekte vafler, -og satt resten av røra i kjøleskapet så den skulle stå klar til formiddagen etter.
Men nå har storebrødrene funnet den, og er i ferd med å steke seg en diger stabel, så det oser over hele kjøkkenet.

De har utvilsomt et problem. Fleip og argumenter preller av på eieren av vaffelrøra, og det hele ser ut til å bygge seg opp mot en kraftig utblåsning.
Men nest eldste berger måltidet. Han har en historie på lager. Om en annen vaffelrøre. Den gangen han var nesten seks år, og de var fire gutter som hadde tatt opp vaffelbestilling i bygda. For å samle inn penger til å kjøpe Pokemon-kort.
Det var ikke den helt store pågangen, men Hedly, han bortenfor brua, hadde i alle fall bestilt fem plater med vafler, og de hadde vært hjemme hos nabogutten og laget røre og stekt. Nå skulle de bringe bestillinga ut, og vaflene ble puttet i en plastpose og hektet på sykkelstyret til historiefortelleren. Det bar avsted, og først nesten fremme skjedde det fatale. Plastposen med vaffelbeholdninga satte seg fast i eikertene og måtte lirkes ut. Da han Hedly åpnet ytterdøra, stod det fire molefonkne ansikter og en pose med vaffelrasp utenfor.
Det gikk rimelig bra. Han tok det hele for halv pris. Og det holdt til to pakker Pokemon-kort på deling.

Og i alle fall fascinerte historia slik at hun som bestemte over vaffelrøra var mildnet for denne gangen. Det ble vafler på alle. Med brunost og smør. Men en ting var denne kvelden gjort klart: Ei vaffelrøre er ikke nødvendigvis allemannseie!

November

frostsaks, strålekam
bølgjer over
kvitt hårfeste

Aillt mainn ikke får vite

vesst mainn ikke finn det ut sjøl!

-------------------------------

Frøken Hansson er så dyktig på å fremheve andre. Nå skal jeg følge hennes eksempel, for i dag oppdaga jeg følgende: Det gis ut en antologi i disse dager. Den har navnet " 55 dikt om far", og har vært omtalt på Diktkammeret.

Link til boka

Og i tillegg til forfatterne Helge Torvund, Gro Dahle m.fl, er jernbanepoet og forfatter Olava Bidtnes representert med dikt!
Utenom det er det flere nettpoeter som har, og har hatt, tilholdsted på nettforumet www. nettpoeten.com, som er representert. Deriblant en fra Senja ved navn Jostein Åsali!


Tøft!

Dette er årets fedrejulegave.
Jeg har bestilt.

Dagen derpå

Dagen derpå. Vi skrur på taklampa i det tomme lokalet. Alt står slik vi forlot det klokka fem om morgenen, men nå er rommet kjølig, og lyset har fått en matt gulfarge. Lukta av hvitløk og fiskesuppe henger igjen. Vi tømmer slantene og mopper rødvinsflekker. Smaker på noe salt snacks som har blitt stående i en bolle. Det er blitt mykt og seigt.
Et par venner kommer innom. Hjelper til med å samle utbrente telys og tørker av bordene. Vi prater løst og fast om kvelden i går. Ler av noe som ble sagt like før alle gikk hver til sitt. Og av parodien. De to litteraturanmelderne som kom kledd i hvite langunderbukser, for å matche bokas innhold. Som mente diktsamlinga var en fordekt kriminalroman der alle bevis pekte mot ett navn: Anne Mone. Og som sang haiku tostemt og ellers konkluderte med at forfatteren var dårlig på rim.
Vi finner en flatklemt kaviartube, og en litersflaske med en skvett champagnebrus igjen i. For celebert skulle det være. Hadde ikke vertinnen selv sørget for champagne og kaviar, fikk gjestene ta saken i egne hender. Vi snakker om bergenseren som kom ut av skapet. Som rimsmed og dikter. Med en poesihilsning full av frodige bilder og kontraster. På nynorsk!
Og vi dveler ved henne som framførte sitt dikt så nydelig og sterkt. Som etterlot en klang av moll i rommet. Og gjorde kvelden mangefarget.
Og i trøtte kropper sitter gleden igjen. Gleden over å ha vært sammen. Ledd. Blitt rørt. Gitt blaffen. Gleden over å ha danset hemningsløst til herlig, flat popmusikk.

Når vi er ferdigmoppet, trakter vi oss kaffe. Det er sludd ute og det begynner å mørkne. Samtalen dreier umerkelig over mot neste dag. En ny uke. De jevne, grå novemberdagene. De med dur fra kopimaskinen og matpakker med skinke og ost.
Debutfesten er over.

Det handler om å sprenge grenser

Gå direkte til verks. Skrive om promp og avføring og alle kroppsdeler og handlinger, uten blygsel. Vi som rødmende har gått omveier, gjemt oss bak alskens oppfinnsomme bilder, er utdatert! :)
Her skal armene brettes opp og det skal ryddes stier! Kvinner skal ta ordene i sin munn og penn.

Det er i ( kraft) sentrum av Bergen det skjer for tida. Til og med nordlendinger ( i alle fall noen av oss ) blir stumme og ser rødmende i bakken. Skal dette gå bra, må det først skje en tilvenning i lukket forum. Helst sammen med likesinnede. Så kan vi sitte og gispe skrekkslagent og stolt sammen når vi har sprengt nye grenser.

Øvelsesforum for blyge!
Jeg er med :)

Vi trykker på ringeklokka hver vår gang

Vi blir stående ved disken. Med hver vår kaffekopp og firkanta stykke gelekake på en asjett. Det ligger to halve jordbær oppå. Hjerteformede. Det er lenge siden sist, men det er vanskelig å starte en samtale her ved disken. Vi ler litt, prøvende og brydd, bretter en serviett hver og lurer på om de som ekspederer har tatt ferie, gløtter på overskriftene i avisstativet, skyver koppene lenger frem, skyver asjettene etter. Jeg spør om du har hatt en fin sommer, og hører at det kommer lett og presist. Som ventet, smiler du, og gjør det ikke enkelt. Jeg begynner å lete etter mynter og du heller fløte i kaffen. Det smeller i ei dør, og vi strekker ei hånd hver mot ringeklokka. Flate skritt fjerner seg igjen. Du kremter. Jeg betaler, sier du, når vi en gang får lov.

Overgang til kvitt

Eg vel meg oktober

med konturane av eikertar
under snøen

og ei einsleg kråke
som rullar

r-ar ned frå skorsteinen
før ho vender blikket mot fjorden

dreg vokalane
langt
ut

Det er bare meg ( Kurt Narvesen)

Det er bare meg som kommer:
meg og mitt rastløse hjerte.
Vil deg egentlig ingenting-

Vil bare være hos deg en stund,
veksle ord, veksle alt som kan
være mellom ord
av befriende kommaer,
av plutselig varme tankestreker
når to mennesker har kjent hverandre
lenge.

Naiv. Super

heter boka til Erlend Loe, der hovedpersonen lister opp det aller meste,
bl.a det han synes er stort, langt og høyt, og det han synes er ganske smått.
Bare som et tips til neste listeutfordring, frøken Hansson :)

Her kommer i alle fall min:


For ti år siden:

Husker jeg at jeg var klassestyrer for en utfordrende, men herlig gjeng.
Vi dro på leirskole til Svolvær sammen, på fjellturer, sykkelturer osv.


For fem år siden:

Hade jeg to bleiebarn + to barn til på 7 og 9 år.
Livet bestod av amming, bleieskift, klesvask, bleieskift, amming
og litt spising og søvn innimellom.
Har aldri vært så sliten, hverken før eller siden.


For ett år siden:

Sendte jeg inn manus til Nordnorsk Forlag.


Fem lekkerier:

For mye hjernebry. Forbigår den i stillhet..


Fem sanger jeg kan teksten til:

1.Bæ, bæ lille lam
2.Fader Jakob
3.Herregud, ditt dyre navn og ære (!! )
4.Forelska i lærer'n ( Kan den, jeg også..)
5.Money, money, money.....must be funny, in the rich mans world osv.


Fem ting jeg ville gjøre med 100 millioner kroner:

1.Skaffet et så stort lager av sokker at jeg ikke behøvde å sortere
eller lete etter savnede sokker på mange år.
2. Anskaffet meg vaskehjelp og au pair.
3.Bygd ut huset så alle ungene kunne får hvert sitt rom.
4.Tatt hele familien med på ferie til Kreta.
5. Dratt på en bokhandel og kjøpt alle diktsamlingene jeg hadde lyst på.

( Denne damen er med andre ord ikke vant til svimlende summer..)


Fem steder jeg ville stikke av til:
1.Kreta
2.Paros
3.Antiparos
4.Praha
5.Mitt feriehus på Arnøya i Nord Troms.


Fem ting jeg aldri ville iført meg:

1. Nattkjole
2. Slaskete joggedress
3. Skinnlue
4. Hatt med slør ( ikke min stil!)
5. Vest eller slips av steinbitskinn


Fem yndlings TV-programmer:

Ser så lite på TV at jeg kan ikke bidra med
mer enn tre:

1. Dagsrevyen
2. Tre brødre som ikke er brødre
3. Skavlan


Fem største fornøyelser:

1. Ut å spise et godt måltid med hele familien
2. Invitere gode venner til lang og rolig søndagsmiddag
( med hjemmelaget dessert)
3. Sitte å råflire av " Tre brødre som ikke er brødre"
sammen med mann og sønner.
4. Sitte og sludre og kaste bort nyttig tid
sammen med folk som er logget på MSN
5. Lunsjpausen på tirsdager på jobb. Da er det kakebord!


Yndlingsleketøy:

Min utdaterte og ustabile PC.
Mitt lille Canon digitalkamera.


Utfordringen er vel stort sett sendt til de jeg kjenner, men Rita
på " Spreke damer" må få seg egen blogg, og få laget liste. Samme
med Torunn.


PS: Bildet er hentet fra Sparkjøps høstkatalog som nå ligger ute på nettet.

( Hi-hi :))

Blogging i 6-7.klasse

Vår barneskole har 51 elever, 34 PC-er og 28 av disse er tilkoblet nettet. Dette sier ingenting om satsing fra Tromsø kommune, men det sier noe om at vi har en meget dyktig dataansvarlig ved vår skole, og et kontaktnett som gjør at vi har fått PC-er fra ulike bedrifter o.l

Men dette er ikke et skryteinnlegg, bare et begeistret innlegg fra en lærer som har oppdaga at elevene kan synes det er like artig med blogging som henne, og at det åpner for mye. Blant annet åpner det for å jobbe med tekster på en helt annen måte enn man gjorde tidligere. Tekster de skriver i ulike sjangrer, legger de nå inn på egen blogg, for deretter å gå inn å kommentere hverandre. Deretter jobbes det videre ut fra innlegg/ kommentarer fra både elever/lærer, såkalt " prosessorientert skriving" på samme måte som vi gjør det på skriveforumene. ( Alt under oppsyn av lærer, som kan gå inn å kontrollere både blogger og kommentarer når som helst.. så det nytter ikke å forsøke seg på tull!) Etter at skrivinga er unnagjort, søker de på nettet etter bilder som kan passe til, og i neste uke skal vi fotografere og bruke egne bilder.

Til og med hjemmelekse er blitt populært, når det handler om å skrive tekster på bloggen eller gi en kommentar til andre.


( Lista som stod her, dvs. svaret på utfordringa fra frk. Hansson, kommer tilbake. Den er bare midlertidig fjernet.)

Gjensynsåret

Mye man kan feire. 18-års-jubileum for eksempel.
Her er vi samlet i helga, vi som gikk i samme
klasse på lærerskolen 1984-87. En del manglet,
men oppmøtet var bra likevel.
En brokete gjeng av PPT-ansatte, kommunikasjons-
veiledere, billedkunstnere, hjemmeværende og en
og annen lærer innimellom..
Vi har mimret over rødvin og hjortefilet og er klar
for en runde på Skarven.

Zik-Zak, det drypper fra tak

Det regner. Nå også inne.
Store, feite regndråper falt ned fra taket
og fløt utover arbeidspultene da vi kom
på jobb i morges. Årsplaner og notater måtte
berges unna i ei fart, så de skulle unngå å lide
drukningsdøden. Vaskebøtter ble hentet og
plassert rundt i rommet for å avhjelpe det verste.
BLINK BLONK SPLISJ SPLÆSJ
Herlig å ha slike lyder rundt seg når man sitter
og skal forsøke å jobbe..

For ikke å snakke om å våkne opp til søppelbokslokk
som står og smeller i kuling tidlig om morgenen.

Sur? Ikke snakk om!
Bare så søkke, møkke hakke lei dette været!

Du taler med berre konsonantar

som om du var redd for opne lydar

at dei var svarte hol
i språkgalaksen

og falt du inn
kom du aldri ut att

då heller klemme saman
aldri svare på vokaloppropa

berre kløyve dei lydlaust
langs ein skiljevegg

puste dei ut med med lukka munn

Vi kjører E6

Fredag kl. 16.00: Vi skal på helgetur. Baksetet er fullt av unger og ferga Kågen - Arnøy går om fire timer. Husbonden kjører. Fruen sitter ved siden av. -Med kameraet klart i veska. For det er supert ettermiddagslys, -en blanding av lav septembersol og dis, og klare høstfarger.
Husbonden er forsåvidt vant til at fruens plutselige lidenskaper, for øyeblikket foto, gjerne tar helt av. Og i starten blinker han tålmodig ut i avkjørsler, og lar seg til og med rive med av begeistrede utbrudd over troster som tripper på asfalten og stripete skygger i en tunnel. Men han er utvilsomt av den mer måteholdne sorten, og etterhvert har tålmodigheten sin begrensning. Når vi X antall ganger har stanset for å fotografere tåka som siger innover Lyngenfjorden, og det begynner å spøke for om vi når ferga den kvelden, kommer det et ergelig utbrudd fra føresetet: " Hadde æ vesst at det va fotosafari vi skulle på, så hadde vi starta i går!"

:-) Det ble ikke mer fotografering den kvelden, men bildet over er i alle fall tatt like før Nordkjosbotn.

Regnet som ingen ende ville ta..

Liten opplysning

Har fått meg fotoblogg.
( Se linken til høyre)

Den dagen korsryggen vokste

Og du kom
som en jupitermåne
vekselsvis presset sammen
og strukket ut
av morplanetens tyngdekraft
En rest
av eksotiske metaller
som lot en trestrøken C klinge
ut i desemberrommet
der frosten fordampet
til en atmosfære
av din pust.

Du skrubber det synlige landskapet

Du synker til bunns i badekaret, skrubber
det synlige landskapet; meanderbuen
i en negl, deltaet i et fingeravtrykk, spredte
holmer av tær. Skummet legger seg som
skydotter omkring nunataker og alpine
kneformasjoner. Du drar korka ut. Stiger
til et fastland. Og skulle det komme noen nå
skal du berge dem tørrskodd over.

Sol etterlyses

Etter denne nordnorske sommeren og høsten
begynner jeg snart å glemme hvordan sola så ut.


Bill.mrk. "Værsjuk"

Om Finn Skårderud og de flinke barna

Finn Skårderud er en dyktig forfatter.
Sikkert en flink psykolog også.
Han skriver om de flinke barna. De som klarer alt.
Tar meg i å tenke at svært mange av dem må være kvinner. Dyktige, samvittighetsfulle, ansvarlige kvinner. Kvinner med stor arbeidskapasitet. Kvinner som ser, tolker signaler, vet hvor skoen trykker, tar vare på, gir omsorg, ordner opp, takler, organiserer, holder styr på, presterer, lykkes ( men aldri på bekostning av andre!), kvinner som sjelden snakker nedsettende om noen, eller ber noen dra til helvete. Kvinner som gjerne lar andre ta æren for arbeidet de har gjort.

Kvinner som plutselig forsvinner.
Ingen vet hvorfor eller hvor de ble av.
-Noe med en nakke, en skulder, muskelsmerter. Man ser dem bare av og til. I bilen. Til og fra akupunktører, homeopater ( de er gitt opp av legene) eller de kjører sine barn rundt på trening, ballett, korøving. For barna klarer seg godt. De har fått en god oppvekst, er omgjengelige og veltilpassede, engasjerer seg i viktige ting. Og de er flinke til å støtte opp som sin mor, nå da hun har det vanskelig og ikke klarer alt lenger. Særlig døtrene gjør det-

Har aldri sett noen kjønnsfordeling på flink-statistikken.
Har bare en mistanke.

Alt som skal seiast

Alt som skal seiast
og teiast med

i krosspunktet
mellom strengar og boge

når fargane
bleiknar ein septim

(Samlaren)

Spinne ein silkedraum
vakne i
vingemønstra himmelvev

Er det noen som kommer til å se meg?

Her jeg går med gult sommerfuglviskelær i pennalet
og matboks med mummitroll på.
Jeg har baconost på brødskiva og et grønt eple i en pose.
Og jeg lurer på mye: For eksempel hvorfor hunder bjeffer
mer enn katter mjauer, og om to trekløver tilsammen
bringer lykke?
Jeg har en løs tann. Vipper jeg den med tunga,
står den rett ut i lufta. Da bruker storebroren min å si
at han skal ta den med en tang. Det får han ikke lov til.
Storebroren min gjør lekser på gulvet.
Da kommer katten noen ganger inn fra verandaen
og tråkker i bøkene med våte poter.
Jeg skal gjøre lekser på et bord. Jeg er god til å tegne
kaniner som sitter, og blå hus med veranda.
Jeg er minst i familien. Det er dumt å være minst.
Men katten er mindre enn meg..

Jeg har min første skoledag i dag.
Er det noen som kommer til å se meg?

Medan du fører ein tenkt samtale

Du flyndrar ein stein
medan du fører ein tenkt samtale

den fer i spenstige kast, det heng
bogar attende i lufta.

Ei bølgje krummar nakken
svelgjer steinen, som ein oblat

formasjonane du kjenner att
stivna, og ei stor rørsle

ventande. Tanken si einsemd
velta innover land.

En skrivehule midt i byen

Her er den! Aunegården. En gammel slakterforretning
i Sjøgata, nedlagt i 1996. Da skulle bygningen først
rives, men ble fredet etter en lang og heftig debatt.
Nå er den blitt et spisested med masse sjel og god skriveatmosfære.
Hit drar jeg en ettermiddag i uka









og setter meg gjerne ved dette bordet,
bestiller kaffe og et stykke ostekake med lime, pyntet med bjørnebær, sjokolade og jordbær











og titter på langunderbukser og BH-er som
henger til tørk i bakgården.
Da dukker ofte en ide eller to opp..

Det er dager da du bøyer deg mot jorda

Med høsten kommer vinden. Et vagt sus
som ei sisterne gjennom nattesøvnen.
Flygeblad daler gjennom lufta, med prisras
på pedalbøtter og assorterte badematter,
partiledere flyr i trekantformasjon, holder
høy hastighet på vingeslagene.
Det er dager da du bøyer deg mot jorda
lytter etter klanger under løvet;
fanfarer fra solgule trompeter. September
fremført med sordin.

Om folkemøter og folkeopplysning og Knut Olsen

Det er valgtid og Knut Olsen er på skjermen igjen. Av erfaring vet jeg at jeg bør holde meg langt unna, fordi jeg ergrer meg grønn over sirkuset som handler om å skru stemmevolumet så høyt som mulig, og være så utholdende i å snakke i munnen på motparten at vedkommende til slutt resignerer og gir seg. Et forsøk på rolig resonnement er nytteløst, og skulle noen klare å komme i gang med det, blir de garantert avbrutt av Knut Olsen etter 15 sekunder.
Men dette er i og for seg ikke noe nytt, og er vel en del av settingen. ( Og jeg kom meg ikke vekk fra skjermen nå heller.) Det som derimot var nytt, var at i den første halvtimen av møtet, var det KUN MENNENE som ble gitt ordet. De fikk rope, raljere, avbryte og herse MED HVERANDRE, mens programlederen under hele førse seanse så bort fra at det var også var kvinnelige partiledere i studio. De mangler ikke talegaver, verken Erna Solberg eller Kristin Halvorsen, men de hadde høflighet nok til å følge Knut Olsens spilleregler, og dermed var de ute av hele debatten. Erna Solberg er ingen favorittpolitiker, men da hun endelig kom til ordet og tørt konstaterte at her burde det vært kjønnskvotering, var det meget berettiget.
Kan ikke den programlederen snart finne noe annet å ta seg til?

Frøken Hansson: Jeg bestiller terningkast en til Knut Olsen!

( Tegninga er laget av min sønn, og er utlånt for anledninga. )

Bibliotekstafettpinnen

har kommet hit også, og jeg skal gjøre et forsøk på å svare på spørsmålene:


Når besøkte du sist et bibliotek?

-Det var på lørdag. Jeg, og flere med meg, øvde på opplesning til åpninga av biblioteket og Fokuskvartalet. Dette skal skje om noen timer. ( Har sovet litt dårlig i natt..)


Føler du at har bruk for biblioteket?

-Å,ja! Er storforbruker av biblioteket. Låner enorme mengder, mest fakta og lyrikk.
I tillegg har jeg unger som bruker biblioteket hver måned, og på jobb er jeg skolebibliotekansvarlig og samarbeider mye med barneavdelinga på Tromsø bibliotek.
Må skryte litt av Tromsø kommune ( ikke så ofte den sjansen byr seg :)), fordi de har satset på en bokbussordning, der barnebiblioteket driver oppsøkende virksomhet. Det vil si at de fyller en buss med bøker, kjører rundt på skolene en fast dag i måneden, og da får barna låne bøker. På forhånd kan man også bestille bøker man vil ha, så tar bokbussen med seg disse. I forbindelse med " Ordkalotten", som er ei litteraturuke der mange forfattere kommer til Tromsø, kjører også biblioteket samarbeid med barnebokforfattere slik at alle skoler får tilbud om forfatterbesøk hver høst. Ikke verst!


Hva er det beste du har funnet på et bibliotek noen gang?

-Bankkortet jeg mista der!
Løp en hel rute gjennom byen, oppsøkte alle steder jeg hadde vært, før jeg til sist endte på biblioteket i Storgatbakken. Der lå det.
( En annen gang fikk jeg det samme kortet tilsendt i posten derfra, så servicen er upåklagelig......:))


Hva kan biblioteket gjøre for å lokke flere besøkende?

-Åpningstid, åpningstid og åpningstid!
Det holder ikke med et bibliotek som har åpent i arbeidstida + et par, tre timer til på ettermiddagen.
Når man drar på biblioteket vil man gjerne ha tid og ro, særlig nå med et nytt bygg med flott lesesal i.
Håper inderlig dette er mulig å gjøre noe med etterhvert.

Plasmatunge

Overflata vrir seg
spytter ut
ei gjennomsiktig sol

Naturfaglæreren. Krum i ryggen

Kom inn døra i siste time og plantet en torso på kateteret. Innvollene var festa på kroker. Et nyre dingla frem og tilbake før det la seg til ro.Etter en slurk med dovent vann, lette han frem fargekritt, streka opp vener og arterier, svingte piler inn i høyre og venstre forkammer, før han strøk ut alt igjen med en fuktig svamp, lot blå og røde striper renne ned mot tavlekanten der de tørket ut til krittstøv, og om ettermiddagen kom vaskedama og dro det hele etter seg med en grov og klebrig klut.

Gjensynsglede

25 år siden sist denne gjengen var samla. Vi er ikke lenger
ungdomsskoleelever i opposisjon mot kristendomslærere,
men det er forsatt liv i oss.
Tilsammen var vi seksogtjue som møttes og var sammen
en hel dag og ei hel natt i helga. Klokka tre natt til søndag
arrangerte vi innendørs sekkeløp..:)

To bilder av Kåre Kivijärvi

Kåre Kivijärvi er en den fotografen som har gjort aller størst inntrykk på meg noen gang.
Ble kjent med hans bilder under Festspillene i Nord Norge i 1989, og kommer stadig tilbake til dem.
Det er utrykksfulle bilder med utrolig mye poesi i seg. Bilder man kan LYTTE til.
Her er to bilder jeg hentet fra nettet: Selvportrett, Øst-Grønland, 1966 og Læstadianere, 1962.
Det er dessverre ikke mulig å forstørre. Håper de gir et inntrykk likevel.

Om bildet " læstadianere" sier Eli Høydalsnes i sin bok om fotografen:
" I bildet sees et værslitt og hardt arbeidende folk i felles rytme. Bildet gir en forestilling om det nære og tette fellesskapet i de troendes forsamling. De har en streng Gud.
Bildet er bærer av et sterkt lydlig aspekt: I tillegg til det rytmiske komposisjonselementet, er det som om man formelig " hører" prekenen, mumlingen, salmesangen: Røstene stiger opp fra dypet, fra jorden og havet -disse menneskenes livsvilkår.

Om bildet " selvportrett" skrev en venn av Kivijärvi:
Selvportettet kan skremme faen på flat mark, en prosjektør rettet mot den dødsdømtes ansikt, til venstre et framkomstmiddel å ta seg sakte fram med. Jeg tilstår at jeg har levd , skriver Pablo Neruda (...) Hvert eneste bilde du har tatt viser det ensomme mennesket, homo erectus på to ben.

Elvesnelle

Blikk

Blåtime

Kortbølgjelys

Du forklér deg
med algar på ryggskjoldet
krabbar ned i tussmørkesonen
auget er ei manet
sper ut vevet med vatn
utsida av halsen kjennast hard og ruglet
som når rur klamrar seg fast
til lyssida av ein betongpåle
I brenningar
bør ein motstå impulsen
til å symje mot nærmaste land
du lukkar skalet
forankrar deg
med trådar til underlaget
samlar avstanden i ein knute.

Bok-meme på oppfordring

God ide, dette, frøken Hansson!
Her kommer mitt bidrag:


Hvor mange bøker eier du?

Ukjent antall. Er av typen som ikke kvitter meg med noe som helst
fordi det en dag KAN komme til nytte. Er nå begynt å rydde vekk
pedagogisk faglitteratur som begynner å bli temmelig utdatert.


Sist fem kjøpte bøker:

Lars A. Waage: Rubato
Anne B. Ragde: Berlinerpoplene
Tore Hoel: Fra Harold Bloom til tusenårsriket
( Artikler om litteratur)
Espen Stueland: Stemmens pantomime
Heidi Bonde: Øvelse i det soleklare


Den siste boka jeg leste:

Eli Høydalsnes: Kåre Kivijärvi: Fotografier



Fem bøker som har betydd mye:

Ingar Sletten Kolloen: Berre kjærleik og død ( En biografi om Tor Jonsson)
Finn Alnæs: Koloss
Elisabeth Wurtzel: Prozac nation
Oriana Fallaci: En mann
Knut Hamsun: Markens Grøde



Oppfordre fem til å lage bok-meme:

Tror det holder med en.
Jeg oppfordrer Torunn ( totoh) til å lage blogg
og bok-meme! ( Når hun er hjemme fra ferie)


Bokanbefaling:

Lars Amund Waage: Rubato

Å legge til kai i Harstad en fuktig kveld..

Om opplevelseslesing

I min barndom fantes det tre bøker i bokhylla i stua: Bibelen, et ettbindsleksikon og Den store kryssordhåndboka. ( Resten av hyllene var fylt med bilder av brudepar og konfirmanter.)
Ikke at det var noe problem. Det var mer enn nok av andre ting å ta seg til. Poenget er at skulle man få noe interesse for, og glede av, lesing og litteratur, måtte man få den andre steder. F.eks på skolen.

Og nå skal jeg tillate meg å være litt nostalgisk, for jammen klarte skolen den oppgaven. Vi hadde et bittelite bibliotek og langt færre timer på barnetrinnet enn elevene har i dag, men det holdt! For innenfor denne tida, ble det gitt masse rom for opplevelseslesing og høytlesing. Vi hadde en bibliotekstime i uka, som innbefattet boklån og stillelesing, og var det tid til overs i andre timer, kom det alltid opp en bok fra kateterskuffen, som læreren leste høyt fra. Jeg snufset meg gjennom " Veien til Agra", og var sjeleglad jeg hadde pult bakerst i klasserommet.

Tid, ro og fleksibilitet gjorde denne typen opplevelser i skolen mulig, og nettopp de tre faktorene opplever jeg mangler i min egen hverdag som norsklærer. Det er ikke lenger faste klasser, men ulike grupperinger, det er arbeidsplaner med oppgaver beregnet for et visst antall timer, og kunnskapstestinger og målinger blir det mer og mer av langt ned i klassene.
Alt dette er vel og bra ( utenom nasjonale prøver ned til 4.kl! ), men det stresser en hverdag. Det går ut over det å skape egne, indre bilder gjennom god litteratur. Alskens gode planer og intensjoner om lesing hjelper ikke, dersom du organiserer tida vekk.

I tillegg konkurrerer tida til lesing på hjemmebane med alt mulig annet. I dette huset finnes det rimelig mye god barnelitteratur i hyllene, men så er det fotball, musikkøving, dataspill (!) osv. osv.

Uansett har jeg tro på å gjenskape opplevelseslesinga, og skolen er sentral. Så får andre ta krangelen om hva som er "god" litteratur for den oppvoksende slekt..

Frk. Hansson er visstnok ute med oppfordringer om å lage bok-meme ( het det det?)
Den kommer -sånn etterhvert!


Irene

Jernbanepoetene dukker etter inspirasjon

Det e itt`no som kjæm tå sæ sjøl. ( Om språkbilder)

I går var jeg på stranda. Hadde med meg skriveblokk og notatbok.
Ungene bada og fanga småfisk i hov. De engasjerte seg selv, og dermed
hadde moren mange timer foran seg på magen under juli-sola, -riktig i
skrivemodus her i sitt rette element; i møtet mellom hav og land, mellom
det stillestående og det bevegelige.

Men damen hadde glemt noe vesentlig hjemme. -En bag med poesibøker,
oppslagsverk og faktabøker om alskens rare ting, -for tro ikke at språkbilder
kommer rekende av seg sjøl. Først må man lese seg opp på poesi,
så det poetiske språket blir " varmt", deretter trengs faktapåfyll som driver
tankerekker, ideer og assosiasjoner videre og fletter disse sammen med
stemninger, fornemmelser, opplevelser og observasjoner. Deretter kan det,
om man er heldig, dukke opp en metafor!

Der lå jeg og ble mer og mer misunnelig på de som ser ut til å ha språkbildene
integrert i sin tanke -og språkverden. Noen produserer dem på rappen, de skapes
der og da mens de snakker, andre henter dem frem på 5 minutter mens de skriver
og klarer i tillegg å presse dem inn i et rytmisk mønster underveis.

Og no må eg gå over tel dialekt, førr eg lurenokka så inni hampen på:
Kor tar dem det i fra?
Ikke engang det blomstranes nordnorske språket bistår meg når eg skal
ha nokka ned på papiret, det e tåra og tenders gnidsel førr kver einaste knøttlille
formulering.

Men no får det vel være grensa førr surking og klaging vesst det skal bli nokka
besøk på verandaen.Lite har man vel å klage over, og eg får bare frakte mitt
bibliotek rundt omkring som erstatning førr manglanes, spontan assosiasjonsevne.
Også får eg trøste meg med ordtaket:
Nåen kommer seint, men kommer godt! -:)


Irene

Flyktig kjempe

Det er under lyset
skuggen viser seg
skrittar langs sida di
pratar med dvergmål
om laust og fast

tek eit forsprang
på neste steg
faldar seg ut
i ein vanskapt figur
hastar i veg
som var han

forfølgd

Kroppen er ikkje samanhengande kjøtt

Forskuvinga frå kraniet til kroppen
nervane sine instruksjonar
idet du sleper deg opp fjellsida
i svart novemberlys.
Månen er ei dissekert nyre
huda på trea leraktig.
Berre fjellformasjonane glir levande
mjukt, lik feittvevet
under hoftehuda
inn mot punktet
der ryggraden reiser seg til ein varde
vaktar eit høgdedrag.

Så har da også jeg skaffet meg blogg

Sitter her og undres mens jeg oppretter denne bloggen
-på hvilke nye omgangsformer vi er i ferd med å få.
Samtaler og samhandling på nett , -mer og mer av det,
vi nærmer oss hverandre, - på trygg avstand.
Vi møter nye mennesker. Noen blir vi nære "venner" med.
De vi har rundt oss til daglig, kjenner ofte ikke navnene
vi refererer til, og som tydeligvis har betydning for oss.

Erstatter dette noe eller er det et tillegg?
Begge deler, kanskje.

Tenkte her forleden da vi var en gjeng som var ute
på byen sammen, tok ei pils og lot lidenskapen for poesi
blande seg med tema som berørte oss i vår hverdag;
barn, dødsfall, feriemål
- at vi seks damene faktisk møttes her, foran skjermen,
på ulike nettforum for poesi.
Nå møtes vi mange ganger i året, utvikler kreative
prosjekter sammen, følger hverandre i oppturer og nedturer
og ler så tårene triller når kvinnegalskapen tar løs.

Men nettet er også en tidstyv. Den legger føringer
på samværsformer. Unger, ungdommer og voksne
i hver sin krok foran skjermen. Samtalene og samhandlingene
på nettet stjeler av samtalene familiemedlemmene imellom.
Vi er i samme hus, men i hvert vårt sosiale nettverk.
I verste fall kan det fungere slik....

Og nå har jeg altså skaffet meg blogg. Enda en tidstyv!
Tankerekka foran førte ikke til noen forbedringer -:)

Men i tillegg til min blogg-veranda, som jeg ønsker
meg masse besøk på, har jeg en lys veranda for annen
type samvær. Det er en vestvendt veranda med utsikt
mot hav og tusen meter høye fjell, og med sol til langt,
langt på kveld. På denne verandaen skal familie
og venner få den forpleining de trenger i sommer.
Der vil det vanke fersk seimølja ( båten settes ut i
neste uke) og kaffe med någå attåt.

Velkommen! Begge steder.


Irene