God nyttårsfeiring, Jagland og Gahr Støre

Mandag krevde nestleder i SV, Audun Lysbakken, at Norge trekker hjem sin ambassadør i Israel i protest mot de israelske bombeangrepene mot Gaza.
Gahr Støre mener at slike symbolhandlinger ikke vil hjelpe og Jagland kommer med ei standardformulering om at ensidig markering fra norsk side ikke fører frem.

I mellomtida bombes flere sivile med direkte støtte fra USA og indirekte støtte fra landene som velger å avvente med å reagere. Et foreldrepar mistet nettopp fem av sine åtte barn i bombeangrepene. Familien hadde ingenting med konfliktene å gjøre.

God nyttårsfeiring, Jagland og Gahr Støre. Håper at smellene fra champagnekorkene ikke vil distrahere dere.

Siri M. Kvamme: Vinterhjerte

Har kviet meg for å lese denne romanen selv om den har vært veldig kritikerrost. Det var noe med tittelen ( vinterhjerte), bildet på omslaget ( sprukne lepper og iskrystaller) og noen linjer av baksideteksten (...Liv og Endre bur på ei vintervakker øy i Nord-Noreg...) som etter min smak ble i overkant vakkervondt og symbolsk.
_________
Så lånte jeg den likevel da jeg var innom biblioteket før jul, og det endte med at jeg leste hele boka i ett strekk i dag. En sterkere skildring av sorg og av samspillet mellom mennesker som er berørt av en tragedie, er det lenge siden jeg har lest. Makt(u)balanse, synliggjøring/ usynliggjøring, lengsel etter å bli akseptert og forstått; alt dette er skildret fintfølende, rått og poetisk.
-----------
Andre gjøremål har fått ligge i dag.

God jul!

Nå er det jul, for i dag har postbudet sluppet julekort fra tantene mine nedi postkassen. De har skrevet god jul og godt nyttår med sirlig løkkeskrift, slik de har gjort i alle år siden jeg fikk egen adresse, og det er snart femogtjue år siden.

___________

Lenge leve tantene. Disse omtenksomme damene som sørger for at familiebånd ikke ryker fullstendig.

******************

Torunn Torgersrud har forresten fått bloggen sin opp å gå igjen. Anbefaler et besøk. Her er det mye godt lesestoff å finne. Og banker du på, kan det hende det står noen i dørgløtten: http://dorglotten.blogspot.com/-----

Ha ei riktig god jul, og takk for alle kommentarer og kreative tapas-dikt som er lagt igjen her! Vi sees!

luftost og ørekyr

Avkommet spiller scrabble. Det krever at det både er diplomater og fredsmeglere tilstede i huset. Den nest yngste påstår hardnakket at luftost er et ord, og har ikke tenkt å gi seg med det første: "Æ kan vise dokker ka luftost e, vesst æ får en ost og en tråd!"
------------
Den yngste prøver seg med øreku, rfugl, båtr og luresei. De tre siste blir blankt avvist av motparten, men det første godkjennes under tvil. Siden ei ku har ører, må man kunne si at øreku er et ord.

Et ord det imidlertid ikke hersker noen tvil om, er ordet bersj. Det blir godkjent med en gang. Nå er det diplomatene som kommer med innvendinger, men det blir overhørt, for her er det full enighet. Det blir dobbelt bokstavpoeng til den yngste for j-en, og i neste omgang tredobbelt ordpoeng til nest yngste, når ordet parrdans kan kobles loddrett på. Sju bokstaver ut og full poengpott.
------------
Diplomatene holder munn. De ser en sjanse til å kunne trekke seg tilbake og puste ut et øyeblikk.

Det litterære tidsskriftet

er i salg igjen.

I redaksjonen:
Lene E. Westerås
Morten Wintervold
AnneLill B. Flaamo
Susanna Happonen
Ingvild Holvik
Sigbjørn Skåden
Thomas Lundbo (layout)
---------------------------------------------------------------------------------
Sjekk her: http://www.kuiper.no/
Og her: http://wintervold.blogspot.com/

I går

Jeg ble veldig glad og ydmyk over det som stod om " Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten" i VG i går. Den ble i VG valgt ut som en av årets beste diktsamlinger av Arne Hugo Stølan, som tidligere har anmeldt boka. Begrunnelsen i går var:

" Hverdagshendelser, små ting i et klasserom, tilsynelatende trivielle forhold i en kystkommune nordpå lades med mening og settes inn i de helt store sammenhengene. Imponerende, gjennomlevd poesi."

*
Det har vært uhyre interessant å se hvor ulike de anmeldelsene som er kommet, har vært. De har vektlagt vidt forskjellige ting ved boka, alt etter litterært ståsted. Det kan sikkert ennå komme kritiske anmeldere på banen. Men jeg tar denne med meg inn i førjulstida, og særlig betegnelsen " gjennomlevd poesi". Takk Stølan!

Fastlegen og Per Petterson

Fastlegen har lest et intervju med Per Petterson. Han humrer mens han fjerner et glassbrott som sitter langt inni foten min: "Du, han
virke litt sær han der Per Petterson. Han går ut i skrivestua klokka seks om morran og sitt der heile dagen. Av og til skriv han bare ei einaste linje i løpet av dagen." Jeg svarer at jeg tror det er akkurat slik de fleste som skriver har det. "Ha, ha. Javel, ja. Men det virke litt sært."

Når han er ferdig med å ta ut glassbrottet, skal han skrive rapport. Fingrene raser avgårde på tastaturet, og det ser ut til å bli ei lang avhandling. "Du skriv mye om det her glassbrottet?" antyder jeg. "Ja, og ser du kor rask æ e", får jeg til svar. "Æ e mye raskare enn han Per Petterson, det må du bare innrømme, Irene?" Så tilføyer han flirende : "Men så kan æ jo ikke garantere førr den litterære kvaliteten heller".

Hyggelig legebesøk. Men det gjør f.....så ondt å få bedøvelse under foten.

Månen og Mehren

Månen har vært så klar og vakker i det siste. Den inspirerte meg til å fotografere i morges. Og til å finne frem dette diktet av Stein Mehren. ( Fra diktsamlinga " Imperiet lukker seg", Aschehoug 2004 )

KVINNER SOM ELSKER

-----------

Kvinner som elsker kan se så bleke ut

som om månen har hatt dem før oss

Og gudene vet hva den har gjort med dem

der de lukker øynene og suser frem over

avstander. Det blikk de har for oss menn

er klarsynt, på grensen til det praktiske

Elskende kvinner, selv alltid beskrevet

ved andres lengsler og savn.....Det er ikke

lykkelige de gjør oss. Men virkelige

Julegate

Er møkklei av hjerter, engler, glitter, julekor og harmoni. For ikke å snakke om plastnisser som står og hilser og nikker med koordinerte bevegelser straks du går inn ei butikkdør. Har derfor lyst til å omfavne ei desembergate som denne.
------------------
Den kan jeg føle meg hjemme i.
------------------------

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

Mitt eldste barn, som går siste året på videregående, fikk i oppgave å analysere følgende dikt av Jens Bjørneboe på norsktentamen. Det setter jeg pris på. Det er et dikt som alltid vil være aktuelt. Både for menn og kvinner som vil frem..

I. Det første bud er ganske lett.

De som er flest, har alltid rett.

--------------------------------
II. Tenk alltid på hva folk vil si.

Og ta den sterkestes parti

------------------
III. Og tviler du, så hold deg taus

til du ser hvem som får applaus.

-------------
IV. Tenk nøye ut hva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.

---------------
V. Følg ingen altfor høye krav.

Men si, hva du har fordel av.

---------------
VI. Si alle hva de gjerne hører.

Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød,

mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII: Gå aldri oppreist. Snik deg frem.

Og gjør deg varm i alle hjem.

-----------
VIII. Husk: Ingen mann kan roses nok

Slik bygger man en venneflokk

(Og i et brødre-paradis

har du den beste livspolis)

---------
IX. Av sladder husker du hvert ord

til bruk i neste sjefskontor---

(Men ingen taktfull sjef forteller

et ord til ham som ryktet gjelder)

--------------------
X. Hvis siste bud blir respektert,

da er din fremtid garantert!

Følg d r i s t i g med i kamp mot troll,

men vis fornuftig måtehold
Skrid tappert frem i livets strid,

- én time forut for din tid.

Når jeg får tid, skal jeg jammen ta for meg den boka som mest har stått og støvet i bokhylla i alle år: Bibelen. Ikke fordi jeg er nyfrelst, men fordi å fordype seg i Jobs bok som litterær tekst rett og slett ga mersmak. Og den fikk meg i neste omgang til å ta fatt på Camus: Myten om Sisofys.
Forresten et fint innlegg om Ruts bok på denne bloggen: http://botnfall.blogspot.com/2008/12/s-sterke-enkle-kjensler.html

Og her er et par utdrag fra Bibelens flotteste tekst: Høysangen.

Hvor vakker og yndefull du er
min elskede, min lyst og glede
Din ranke skikkelse
-- er som palmen
og brystene dine som druer

Jeg ber: La meg klatre opp
-- i palmen
og ta tak i grenene.
Dine bryster skal være
--som vintreets druer,
din pust som angen av epler
og din munn
--som den fineste vin.
La den flyte lett
--for min venn
la den gli over lepper
--og tenner!

*
La meg få høre din røst!

Du pike som holder til
--i hagene
vennene lytter til deg.
La meg få høre din røst!

Skynd deg nå, min elskede,
løp som gasellen
--og den unge hjort
over høyder
--som angen av balsam!
o

*

Kjælne kjevler og tomme hender

I disse kjevletider anbefaler jeg boka " Kjælne kjevler og tomme hender" ( Penna Forlag ) på det varmeste. Den har tekster av forfatteren Hans Sande og bilder av Ole Fretheim. Ei sanselig, underfundig og original bok som jeg har latt meg sjarmere i senk av. I tillegg er den liten og nett, og egner seg svært godt til gavebok. Også får du litt kjevleteori med på kjøpet. Bare les her:

---------------------------------------------

Mange animistar trur at dei første kjevla utvikla seg gradvis og autonomt frå ein trestamme eller ein vanleg rundtstokk, og at nye småkjevler kan oppstå i løynd frå vaksne og kjønnsmodne moderkjevler. Sentralt i denne teorien er spørsmålet om formeiringa skjer ved knoppskyting, ved kjevledeling, eller ved eit slags svangerskap.

--------------------------------------------

*******************************************

En annen ting: Skulle du ha lyst til å finne ut hva som er politikernes favorittdikt, bør du stikke innom denne bloggen: http://www.forfatterbloggen.no/roller/hauge/

En av høstens diktsamlinger. Verdt å lese!

Debutanten Trine Ness har i høst gitt ut diktsamlinga " Hvis jeg kunne hete noe annet, sa jeg til Marianne". ( Gyldendal Forlag)

------------------------------------

Diktsamlinga handler om identitet, men i diktene er ikke identitet noen gitt størrelse. Identiteten blir heller sett som noe som er i bevegelse, og som dikt-jeg-et har et aktivt forhold til. Hun utforsker og utfordrer; hun heter både Helena, Anna og Marianne, og hun henvender seg til en navngitt andreperson som i neste omgang er henne selv. ------------------------------------------------

Denne leken med navn, og undersøkinga av forholdet mellom navn og identitet, får meg til å tenke på Roman Jakobsson:

Uten motsigelser blir det ingen bevegelse i begrepene, ingen bevegelse i tegnene. Forholdet mellom begrep og tegn automatiseres, hendelser stopper opp, og bevisstheten om virkeligheten dør ut.

------------------------------------------

Diktsamlinga handler også om savn, og tonen kan være både sår og røff på samme tid. Som i dette diktet:--------------------------

----------

VINGESLAGETS HAVARI-----------------------------------

-------------------------------------

Jeg reiser meg opp fra den varme senga.

Faren min går fram og tilbake

over gulvet med sine grove vinger.

Jeg kan ikke se han. Han vet ikke hva han heter.

---------------------------------------

Engelens flukt gjennom huset er raskere

enn bevegelsen den setter i gang.

Jeg leiter under senga.

Jeg må finne broren min.

Han skal trøste meg.

Poesi i mørketida

Det går mot jul, og her finner du en poesiadventskalender med utdrag fra årets diktutgivelser. http://poesiportalen.blogspot.com/

Følg med. Følg med.

-----------------------------------------

Å falle ut av tankar, kanskje aldri verte funnen. Eg burde
ikkje ha sett så mykje ut gjennom vindauga, utover landskap
og byar. Burde ikkje ha reist med toget, sett så mange bilete:
engene langsmed linja, kyrne, dei gule kornåkrane, dei kvite
husa, telefonstolpane, straumlinjene som knyter byane
saman, graffitien, fargane, skjellsorda på murar, på
plankegjerde når toget nærmar seg stasjonane. Alt det eg
tenkte medan eg sat i kupeen, medan landskapet flaut forbi,
det er allereie mista.



(Fra Anita A. Pedersens diktsamling: " Ein morgon vaknar eg ved Egearhavet", Wigestrand Forlag. )

Lyd-dusjene på Mo

Noe av det stiligste med bokdagene på Mo, var lyddusjene som var laget for anledninga. Her kunne alle og enhver gå inn bak et "tekstforheng" og lytte til innspilte opplesninger. Utenfor lå det både såpe og skrubb..

Gratulerer med Blix-prisen 2008, Tarald!

Under de nordnorske bokdagene i Mo i Rana mottok Tarald Stein Samlagets Blixpris for diktsamlinga "Framandkar" ( Tiden Forlag ). Svend Fosseng fra Samlaget delte ut prisen.

Et utdrag fra juryens begrunnelse:


..Med denne samlinga har Tarald Stein klart å finne eit språk for skeive kjønnserfaringar, som samstundes maktar å seie noko overordna om kjønnsidentitet og tankar kring kjønn, på eit litterært overbevisande og stramt vis. Skildringa av å vere annleis peikar utover kjønnstematikken, og blir ei språkleggjering av annleisheit i det store og heile...

No skal æ færra tel M(exic)o

Snakka med ei venninne her om dagen som mente at " du gjør no ikkje ainna einn ræk".
Ikke helt sant det da, men til helga skal jeg ut " på ræk" igjen, for da er det bokdager på Mo.


Se programmet her:


Nordnorske bokdager

Rana Museum, Fredag 28. november kl. 19.00

Poesi og industri:
Laila Stien og Ketil Born: Av Jern (dikt/foto/cd)
Irene Larsen: Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten(dikt)
Malvin Skulbru: Ene (roman)
Hanne Aga: Som om ein ny dag skal komme(dikt)
Kirstine Brøndum Aase: Af jord (roman)
Utdeling av Blix-prisen

Rana Bibliotek, lørdag 29. november kl. 10.30
Tove Myhre: Tivolireise (roman)
Magnar Mikkelsen: Hundre år under pisken. Fortellinger fra Finnmark
Aase Falch: Kittys hus(roman)
Hallvard Birkeland: Hotel du Nord (dokumentar)

12.30
Bokbad med Jostein Gaarder: Slottet i Pyreneene

13.30
Tarald Stein: Framandkar (dikt)
Ivar Hartviksen: Dag Skogheim
Sigbjørn Skåden (redaktør): Ihpil: Láhppon mánáid bestejeaddji (De fortapte barns frelser).
Gøhril Gabrielsen: Svimlende muligheter, ingen frykt (roman)

Barneprogram kl. 12.00
Karen Anne Buljo: Stephen Borrough (barnebok)
Sissel Horndal: Himmelspringaren (billedbok)
Tegneverksted, juleverksted

Musikk: Igor Kills & the Sitting Bulls

Arr: Norsk Forfattersentrum i samarbeid med Rana Bibliotek, Nasjonalbiblioteket og Nordland Fylkesbibliotek

Reisefølge ( Strøtanker)

Det er noe med intimsfæren ombord i fly. Lukta av svette under armene på han som bøyer seg over deg for å legge kofferten opp i bagasjehylla. Sidepassasjeren som sitter på skjerfet ditt. Mannen en halv meter foran deg som du ikke vet annet om enn at han har blank isse og tre grå hårstrå som danser viltert når vifta med kaldluft blir skrudd på.

----------------------------------------------------

Jeg har lyst til å bøye meg frem og stryke hodebunnen hans med fingertuppene; få vite om den kjennes like glatt som den ser ut. Nappe i et av de glade hårstråene. Hva hadde skjedd om jeg hadde gjort det? Tanken blir avbrutt av ei flyvertinne som skal demonstrere sikkerhetsutstyr. Jeg gidder ikke følge med. Tar fram kameraet og overser det nysgjerrige blikket til han som ennå ikke har løftet baken opp fra skjerfet mitt. Kanskje bare en fordel. Det er fem kuldegrader når jeg kommer til Tromsø, og det kan være greit å ta på seg et oppvarmet plagg.

Oldefar planla den store reisen,

bestefar pakket sekken,

far startet på reisen.

Min egen etappe gikk hit,

til punktet som mine barn

dro ut fra-

(Diktet er fra Annie Riis diktsamling " Men den som reiser" )

Snart...

Jeg elsker å sitte på kafe. Lese avisen og skrive ned noen tanker på notatblokka dersom jeg er helt alene. Eller bare sitte og sludre og la tida gå dersom jeg er sammen med noen.

Etter 11. desember har jeg tre uker fri. Da skal jeg sitte på kafe og lese alle diktsamlingene som er kommet ut i høst. Og drikke mintkaffe.

*************

Mintkaffe:
1 dl sterk og varm kaffe

2 plater After-Eightsukker etter smak

Tema: fremmedgjøring

Egentlig burde denne bloggen fått nju lukk snart.
Den har sett likens ut siden 2005.
Men i dette flytende, forvirrende og uoversiktlige samfunnet
tenker jeg at noe må være uforanderlig og fast, liksom.

Det heter ikke lenger " Det e hær æ høre tel"

Nå heter det bare: " Ka i svarten gjør æ hær???"

Tenker at jeg vil motvirke den tendensen, og i alle fall ha en blogg som står for noe gjenkjennelig.

Hallo, herr Hausberg!

Tromsø kommune, med ordføreren i spissen, har nettopp vært gjennom et stort nederlag. Det ble ikke noe av OL. Når en eller annen idrettsleder i etterkant kritiserer byen Tromsø for å mangle en " vinnerkultur", legger duoen Arild Hausberg og Roger Ingebrigtsen seg straks flat:
" Ja, vi jobber med dette", er omkvedet.

Nå står Tromsø Internasjonale Filmfestival ( TIFF) i fare. De mangler penger til driften av Verdensteatret, og må bruke av festivaloverskuddet for å få det til å gå rundt. De har søkt om økonomisk støtte fra Tromsø kommune til denne driften, men ikke fått svar. Festivalen gir masse PR for byen, og trekker enorme mengder besøkende hvert år. Dette gir ringvirkninger for hele næringslivet i Tromsø, og i neste omgang økte skatteinntekter til kommunen.

Men en festival for smalfilmer er tydeligvis ikke viktig nok å satse på uansett hvilken markedsføringsverdi den har, eller hvor mye den bidrar til å gjøre Tromsø til en attraktiv kulturby. Det er idrett det skal handle om. Ferdig med den saken!

" TIFF må få orden på økonomien nå og knytte seg til noen som kan styre stiftelsen med god økonomisk hånd"

uttalte ordfører Hausberg i Nordlys i går

etteråhabrukthvormye
på OL-planlegging?

November

Jobs bok i rundkjøringa

Når jeg kjører hjem fra universitetet om ettermiddagen, må jeg gjennom seks rundkjøringer. Er jeg så uheldig at jeg starter klokka 16.00, så står jeg der. I kø. I rundkjøring etter rundkjøring. Men i dag var det greit å stå der. Jeg fikk tenkt litt gjennom Jobs bok.

Det er en tragisk ironi i Jobs bok. Et trivielt veddemål mellom Gud og Satan står i sterk kontrast til den elendigheten Job må oppleve som en følge av dette. For Job er situasjonen ytterst alvorlig. Han har problem med å finne noen som helst mening med det han er utsatt for, og ønsker kun å dø.

Det er ikke de fysiske lidelsene og de materielle tapene som er verst for han; det verste er å være sosialt utstøtt, og den skadefryden han må oppleve på grunn situasjonen han uforskyldt er satt i.

Det er litt av et eksperiment de to har satt i gang...Og tilsammen blir de en maktallianse som ikke er til å spøke med. I det hele tatt er teksten overførbar til svært mye.

Det kan bli en føljetong av Jobs bok på bloggen her etterhvert, er jeg redd for. Må bare få bearbeidet denne teksten mer. Det blir sikkert flere køer å stå i utover høsten.

Les gjerne Ingvar Ambjørnsens tekst " Gud i dårlig selskap" her:

http://religion.cappelen.no/c18001/tekstoppgave/vis.html?tid=25736&within_tid=68802

Og fin, ny kommentar

lagt inn av ErikB på denne tråden:

http://enlysveranda.blogspot.com/2008/10/trodde-du-alt-skulle-ordne-seg-bare-du.html

Ta en tur innom " Helgespresso"

og les innlegget horekunde vs stabbur.

http://helgespresso.blogspot.com/

Natt-grisen og dag-grisen

Dag-grisen

en dag gikk dag-grisen

runt om kring

og jore nesten ingenting

men så kom prompen

en røyksky ut av rompen

OY det var

vist oboy

Natt-grisen

Natt-grisen gikk til skogen

da tokk han natt-plogen

i går natt Så han

en hattifnatt Men

det viste seg at det var

en katt

'''''''''''''''''''''''''''''''

***********

'''''''''''''''''''''''''''''

Et lite samarbeidsprosjekt mellom to døtre.

Tekst: Hilde, 8 år.

Tegninger: Synnøve, 10 år.

Jobs bok i Gro Dahles versjon

Holder på å skrive en analyse Jobs bok. Her er forresten Gro Dahles sprelske versjon av teksten fra gammeltestamentet:

..Så kom den dagen da gudenes sønner stilte seg opp foran den store, store Jahve.
Satan var også blant dem.

Da sa Jahve til Satan:
Og du da din slubbert, hvor har du vært?
Jo, svarte Satan. Jeg har vært litt rundt omkring på jorda, jeg, litt hit og litt dit, litt fram og tilbake, litt opp og ned, svarte Satan og smilte fett.

Jahve fortsatte:
Da har du kanskje lagt merke til min kjære Job. Han er virkelig noe for seg selv . Ingen tripper sånn for guden sin som han, ingen står så fjernt fra det onde, nei, ingen er så tvers igjennom superduper som han.

Det er vel ikke gratis, sa Satan og trakk leppene opp så tannkjøttet ble synlig. Ikke rart han står på pinne for deg, sa Satan. Har du ikke gjort det ekstra lett for han og satt opp et gjerde rundt han på alle kanter, rundt huset hans og alt som er hans. Alt han har tatt i, har du kysset. Og husdyra hans! De bare sprer seg utover jorda som utslett. Hvis du strekker handa di ut og knipser vekk det som er hans, så skal du nok få se en som snur ryggen til deg fortere enn du klarer å si pannekake.


( Fra Job, gjendiktet av Gro Dahle, Tiden Norsk Forlag 2000)

To dikt av Hanne Aga

Du finst
som tyngda i alt
kvitt dansar du rundt meg
Ingen sorg ingen tale
mellom oss

*

Å få vere
Bak den kvite månen
Der alle trådar skin



( Fra: Som om ein ny dag skal komme,
Oktober Forlag 2008)

Og her kommer ho Tove

Jernbanepoet-kollega Tove Myhre fikk finfin anmeldelse på boka si i dag:

http://www.adressa.no/kultur/bok/bokanmeldelser/article1182799.ece

Anmeldelse i VG

" Framtida er ein stad til høgre for tavlekanten " fikk terningkast 5 i VG i dag. Anmeldelsen er ikke lagt ut på nett ennå, men Arne Hugo Stølan skriver blant annet:

" Kjedelig i utkant-Norge? Ikke etter at du har lest denne diktsamlingen."

" ....Hun setter dette samfunnets mennesker, dets gjenstander, natur og historie inn i en mye større sammenheng der det hverdagslige blir unikt, der øyeblikksbildet får evighetskarakter og der den store historien flytter inn i selv de mest trivielle opplevelser og forhold."

Noen fine haiku/ kortdikt

nattoget
i vinduet ett av dine
ni ansikter

( Truls Horvei)

*

Det smeller i veden
Første kvelden uten
Insektsang

( Gene Dalby)

*

glipa i teppet
to fingrar og eit auge
kviskring i salen

( Anne Lind)

*

etter
de elskende
gressets kamp

( Stein Iden)

*

ein luring sønnavinden
løfter i sommarkjolen
stryk over låra

( Øystein Hauge)

*

I lyset fra bilene
trer poesien fram
som en haiker i regnet.

( Erik Boye)

*

Frontruta widescreen
I sidespeilet
En annen film

( Gene Dalby)

Klar for idyll

Nei, nå kjenner jeg at det rett og slett trengs litt idyll her!

Også blir det pause mens jeg skriver dramaoppgave.

Vi sees!

" Mor var ikke høyvokst, men hun var bred"

Holder på å analysere dramastykket " En lykkens mann" av Rauni Magga Lukkari. Et stykke som blir bedre og bedre for hver gjennomlesning. Skulle gjerne ha sett det på Nationalteatret i desember.

"En Lykkens mann" handler om en nordsamisk mann som har blitt dominert av sin mor gjennom hele livet. Da han ble født, bestemte hun seg for at han skulle holde seg hjemme hos foreldre, og pleie dem når den tid kom. Og slik ble det. Nå er moren død, og den seksti år gamle sønnen tar et oppgjør med henne.

Måten denne moren fremstilles på gjennom sønnens monolog, er uhyre morsom og interessant, samtidig som stykket er tragisk. Det er ingen glorifisert samisk kvinne vi møter her, men en kvinne som er til de grader viljesterk og kontrollerende, og som ikke innordner seg andre regler enn de hun kan ha selv kan ha utbytte av. For henne er hverken landegrenser eller moralske grenser noen hindring.

Stykker berører mange felt: Historie, religion, politikk, feminisme. Bare for å nevne noen.
Ikke minst er dette dramaet svært aktuelt. Det stiller spørsmål ved hva som ligger i begrepet lykke, og hva det vil si å være lykkelig.

Rauni sier selv om temaet i stykket: I min alder har jeg forstått at livet ikke er svart-hvitt, det er mangfoldig, som en jo sier i Tanadalen. Selv om en vil si at lykkens mann har hatt et vel dramatisk liv, kanskje til og med djevelsk, har han selv positive opplevelser, uansett situasjon. Slik kan et liv også leves. Man godtar at det er mangfoldig.

Trodde du alt skulle ordne seg når du fikk gitt ut bok?

Ser dette ironiske spørsmålet dukker opp i intervjuer med forfattere med jevne mellomrom

Ja, jeg trodde vel kanskje noe sånt første gangen, men kom fort ned på jorda igjen.
Nå tar jeg meg av og til i å lengte etter å bli ferdig med de oppturene og nedturene bokutgivelsen gir. Bare tusle i korridorene på skolen med bøker under armen og kun konsentrere meg om norsktimene jeg skal ha. Spise matpakken. Slarve med kolleger. Dra hjem og lage middag. Bare det. Kan til tider forbanne dette behovet for å uttrykke noe som andre skal lese.
Hva springer det behovet ut av egentlig?
Et behov for å bli sett? Anerkjent?
En trassig tro på at man har noe å formidle som kan interessere andre?
Antagelig alt på en gang. Men mest springer det ut av ei skjør undring over ting, og den er ikke alltid lett å dele med noen. Skriving er et håp om at noen skal respondere på denne tankeverdenen. Og redsel for at ingen skal gjøre det.
Jeg trøster meg med at om jeg ikke blir " lykkelig" av å gi ut bok, så er jeg i alle fall i en form for bevegelse. Den kan svært ofte minne om en jo-jo-bevegelse, men det får så være.

Lillehammer-festivalen og ytringsfriheten

Jeg anbefaler forresten Øystein Hauges blogg, der han nettopp har hatt to innlegg om Lillehammer-festivalen som neste år har "Sannhet" som tema.

http://www.forfatterbloggen.no/roller/hauge/

Iben Sandemose

var gjest under Ordkalotten i år. Hun dro rundt på skolebesøk med fortellinger og bilder fra familien Sandemoses liv, samt egne illustrasjoner til ulike barnebøker hun hadde skrevet.
Flere av tegningene handlet om parforhold og samliv, og hadde en humor og freidighet i seg som slo godt an blant elevene på mellomtrinnet.

Tittelen på den neste boka jeg skal lese er " Ugler i Sandemosen". Iben Sandemose er barnebarn av Aksel Sandemose og i den boka skriver hun ned sin fars fortellinger fra sin oppvekst med Aksel Sandemose. Denne oppveksten var langt fra preget av harmoni, men fortellingene henger likevel ikke fast i mørket og bitterheten:

Det er klart min fars oppvekst var vanskelig. Det jeg har villet undersøke, er hvorvidt det lar seg gjøre, for en som har fått så mange spark i barndommen, å bringe noe positivt videre til kommende generasjoner. En del av Aksels angst er nok bragt videre, sier Iben Sandemose, som i boken sammenligner seg selv og faren på ulike alderstrinn. ( Fra NRK P2 2001)

Ord uten grenser ( Fra årets litteraturfestival i Tromsø)

Fem dager med litteraturfestival er over. Nå blir utfordringa å finne igjen hverdagsrytmen.

Mer om opplevelsene etterhvert. Her er noen bilder fra en del av det som foregikk:

1. Ulf Karl Olov Nilsson & Njurmännen på Klubb Kuiper torsdag kveld.

2. Samtale mellom Sigbjørn Skåden og Ragnhild Dalheim Eriksen ( Leder av Riddu-riddu-festivalen) om identitet og etnisitet

3.Kjell Askildsen leser på Kafe Sånn. ( Etter min mening festivalens høydepunkt)

4. Bypoet Kjersti sammen med et supert trekløver. Bedre lyttere skal man lete lenge etter!

5. Kirstine Brøndum med maratonopplesning på Tromsø bibliotek.

6. Samtale om å reise og skrive: Morten Wintervold, Øyvind Rimbereid og Tor Eystein Øverås.

Bloggen tar en liten høstferie.

Tilbake etter Ordkalotten.

Klippe i elvestraum ( Dikt av ein venn)

Støypest vatn mot berg eller
ser eg steinplogen
pløye i elv-

fjellet er sjølv ein forsteina straum
inne frå klodens djup
vatnet vart fødd av usynleg dogg
oppunder himmelens kvelv

dei valde begge sin tyngre form
slik fekk mitt auge sjå
at tanke og vit er bakom og før
der sansane fata
i stein og i straum

Stødige klippe
stå straumen imot
elveflaum
føye seg mildt inntil

om steinen vil breste og smelte igjen
vatnet forfrysa til is
dei vert inne i Altet
frå det eg sprang ut og finst i

der tanke og auge kan prove
eg skapar mi verd for undring og syn

ser det skrive i vatn og stein

det blir og det er
Alt og Ein


Jostein Åsali-02

Ordkalotten - Tromsø internasjonale litteraturfestival

er like rundt hjørnet.

I år er temaet "Over grenser"

Les om program og forfattere her:

http://www.ordkalotten.no/program/cms/11

http://www.ordkalotten.no/forfattere/cms/12

En lyriker jeg vil anbefale på det sterkeste er David Vikgren ( bildet). Den svenske forfatteren og dramatikeren debuterte høsten 2002 med diktsamlingen För en framtida antropologisk forskning. For sin andre bok, Ordning, fikk han blant annet lyrikkprisen Guld-Prinsen, og boka ble beskrevet som hans litterære gjennombrudd. Han kommer i år (2008) med en ny bok - Inomhuslektionen.

LItteraturen som salgsvare

Fredrik Wandrup skrev mye klokt i Dagbladet på torsdag. Blant annet om litteraturen som salgsvare:

Litteraturen er blitt en del av underholdningsindustrien. Forfattere slåss om å markere seg. De leser opp og forteller om sine verk, de fyller bokscenen med sin sterkt vekslende utstråling.

Det forventes at forfattere er morsomme, interessante eller slagferdige når de intervjues på scenen eller på TV-skjermen, enten alene eller i gruppe. Snart trenger vi ikke bøkene, så lenge vi har forfattere som kan snakke om dem....Tar alt dette luven av det som er det sentrale, eller i alle fall burde være det: Innholdet?

I fjor tuslet jeg omkring på universitetsbokhandelen. Da fant jeg heldigvis boka " Som porselen, kanskje" av Bjørn Skogmo i bokhyllene. Jeg hadde ikke sett den omtalt noe sted, -den bare stod der, gjemt mellom tykke romaner av kjendisforfattere. Men baksideteksten gjorde at jeg ble nysgjerrig. Boka ble beskrevet som " En roman om en roman om en forfatter som skriver en roman som kan bli hovedbok i Bokklubben Nye Bøker, slik at forfatteren kan få invitasjon til Bokbadet og bli intervjuet av Anne Grosvold- og alt hva dette innebærer av penger, ære og berømmelse." Boka var etter min mening veldig bra. På en måte kan den fungere som en kommentar til Dagbladets magasin i dag der Tove Nilsen, Unni Lindell, Knut Faldbakken, Vigdis Hjort og Jan Kjærstad ( nok en gang) "avslører" hvorfor du blir hekta på deres bok.

Guide for nyankomne

Gratismagasinet GRUS i Tromsø byr på en guide for nyankomne studenter. Her får man presentert Nord Norge fra A til Å.

Eksempler:

F - FESTIVALER

Nord-Norge er en kulturell smeltedigel. Her byr vi stolt på festivaler nesten hele året igjennom. Er du ikke tilstede på minst åtte festivaler i året kan du bare flytte tilbake til bygda du kommer fra. I nord konsumerer vi kultur til Dovre klapper sammen. Tromsø Internasjonale Filmfestival, Insomnia, Bukta, Nordlysfestivalen, Fucking Northpole Festival, Parken, Karlsøyfestivalen, Trænafestivalen, Skippagurra og ikke minst No Siesta Fiesta! Vi nevner i F for fleng..

G - GASTROSKOPI

Om du har lite å finne på en dag, eller bare ønsker forandring finnes det gastroskopiavdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge ( UNN)-Tromsø. Her kan du få slanger inn i både orale og anale soner og se deg selv på innsiden på en praktisk liten skjerm. Deler av GRUS-redaksjonen har allerede stiftet et gledens bekjentskap med teknologien, dog med varige mén.

S - SNØ

Hele Nord-Norge har rikelig med snø. Noen ganger kommer den tidlig, andre ganger kommer det sent, men det kommer alltid mye. Vær på vakt for snille gamle huseiere som lurer en stakkars student nyankommet sørfra til å love å " ta i et tak" når snøen kommer. Slike løfter er lett å inngå i august, men det er lurt å vurdere lengde og bredde på oppkjørsel og trapper først.

Ettparti-landsdelen

Førstesideoppslaget i Nordlys i går
var at vi nå omtrent bare har to partier igjen i landsdelen.

Jeg tror vi snart kan slå disse to sammen til ett.
I panikk over Fremskrittspartiets framgang prøver
Arbeiderpartiet å gjøre FRPs saker til sine.
Asylpolitikken er bare ett av mange eksempler på det.
I miljøpolitikken står de også sammen, blant annet når
det gjelder å satse på oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen.

Dette vedtaket, som nylig kom, står det imidlertid respekt av:
http://www.frifagbevegelse.no/anb-nyheter/article3772132.ece

Også denne markeringa var bra:
http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/09/03/545675.html

Det viser at det finnes alternativer, tross alt...

Og dagene går mot oktober

Lanseringa er unnagjort, og "Framtida er ein stad til høgre
for tavlekanten" er ute i bokhandelen.

Kafeen på Verdensteatret er et flott sted å ha lansering på, og bygninga er verdt et besøk dersom du er turist i Tromsø. Min tiårige datter og hennes venninne var på oppdagelsesferd under lanseringa, og listet seg inn i den tomme kinosalen. Mens programmet gikk sin gang inne i kafeen, satt de gjemt mellom benkeradene og fantaserte om hvordan det skulle gå dersom de svære lysekronene
i taket ramlet ned.

Nå dreier livet seg om litteraturstudier og forberedelser til litteraturfestivalen Ordkalotten som foregår 1. til 5. oktober. Det ferdige programmet vil straks bli offentliggjort.

18.september vil forresten Carl Frode Tiller bli intervjuet av Morten Wintervold på Studenthuset DRIV, og det ser jeg virkelig frem til å få med meg.

Et feiende flott operabygg

Men den voldsomme refleksjonen fra lyset gjorde at jeg angret på at jeg ikke hadde med meg solbriller da jeg var der.